Teknologi & innovasjonPublisert: 18. november 20256 min lesing

SaaS vs tradisjonelle systemer i offentlig sektor

Sammenligning av løsningsmodeller

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Skytjenester endrer offentlig sektors IT-infrastruktur

Skytjenester endrer offentlig sektors IT-infrastruktur

Offentlig sektor står overfor valget mellom skybaserte SaaS-løsninger og tradisjonelle systemer. Vi analyserer kostnader, sikkerhet og fleksibilitet.

Annonse

Offentlig sektor står ved en teknologisk veiskille

Norsk offentlig sektor involverer hundretusener av arbeidstakere gjennom ulike digitale tjenester. Bak disse tjenestene ligger komplekse IT-systemer, hvorav mange er flere tiår gamle og bygget på tradisjonelle infrastrukturmodeller. I dag står sektoren overfor et kritisk valg: skal man modernisere gjennom SaaS-løsninger fra skyleverandører, eller skal man fortsette med tradisjonelle, internt drevne systemer?

SaaS (Software as a Service) er en modell hvor software leies som en tjeneste over internett i stedet for å eies og drives internt. Det finnes betydelige fordeler ved denne modellen — automatisk oppdatering, redusert vedlikeholdsbyrde og enklere skalering. Samtidig oppstår bekymringer omkring datasikkerhet, avhengighet av eksterne leverandører og kostnadskontroll over lang tid.

Debatten handler ikke bare om teknologi, men også om styring, økonomi og offentlig ansvar. For mange må det gå en grense for hva som kan outsources til private selskaper.

Tradisjonelle systemer: styrker og svakheter

Det tradisjonelle modellen har fungert over mange år og gir offentlig sektor full kontroll over sine IT-systemer. Når alt driftes internt, kan institusjoner ta egne valg rundt oppdateringer, sikkerhet og utvikling uten å måtte forholde seg til eksterne leverandørers oppgraderingssykluser. For sektorer med særlig høye sikkerhetskrav har denne kontrollen vært sentral.

Imidlertid medfører intern drift også store byrder. Organisasjoner må ansette og vedlikeholde IT-personell med høye og spesialiserte kompetanser. Infrastruktur må bygges ut, vedlikeholdes og sikres. Når systemene blir gamle blir det dyrere og dyrere å vedlikeholde dem fordi færre personer har kunnskapen. Kostnaden for å drive eldre systemer parallelt med nye blir ofte enorm.

Et annet sentralt problem er at tradisjonelle systemer ofte blir stansede og mindre fleksible enn de burde være. Oppdateringer og nye funksjoner går sakte fordi de må planlegges lange tid i forveien. Dette gjør at offentlige systemer ofte henger etter private systemer i funksjonalitet.

SaaS-løsninger: muligheter og risiko

SaaS-modellen tilbyr flere praktiske fordeler for offentlig sektor. Tjenester oppdateres automatisk, og organisasjoner slipper å bruke ressurser på vedlikehold og infrastruktur. Implementasjonen går ofte raskere fordi løsningene allerede finnes og kan skaleres til mange brukere. For småere kommuner kan SaaS løse problemer som tidligere var uholdbare å løse alene.

Imidlertid oppstår helt nye risiko ved bruk av SaaS. Datatilgang fra eksterne leverandører øker sårbarheten. Hvis leverandøren har sikkerhetshull kan sensitive offentlige data bli kompromittert. Kostnader kan også eskalere når man først er låst til en leverandør. Dessuten oppstår spørsmål om digital suverenitet: hvem har egentlig kontroll over data når de er lagret hos private selskaper?

Et tredje poeng som ofte overses er avhengigheten av leverandørens evne til å tilby tjenesten langsiktig. Hvis leverandøren går konkurs eller avslutter tjenesten, kan organisasjonen plutselig miste kritisk infrastruktur. Det har hendt flere ganger i Norge at SaaS-leverandører har avsluttet tjenester brått.

Annonse

Tall og trender

Offentlig sektor investerer årlig rundt 30 milliarder kroner i IT. Av dette utgjør SaaS-løsninger fortsatt bare 15-20 prosent, selv om andelen vokser. Sverige og Danmark har høyere SaaS-andel — henholdsvis 35 og 32 prosent — noe som indikerer at Norge halter etter. Imidlertid viser undersøkelser at 73 prosent av offentlige organisasjoner i Norge planlegger å øke SaaS-bruken. Beregninger viser at organisasjoner som bytter fra tradisjonelle systemer til SaaS kan spare 25-40 prosent på driftskostnader de første fem årene.

Årlig IT-budsjett30 mrd. NOK
SaaS-andel i dag15-20%
Potensielle besparelser25-40%

Eksperten forsvarer en hybrid tilnærming

Hvordan bør offentlig sektor navigere i denne debatten?

"Svaret ligger ikke i enten eller, men i både og. Vi må bruke SaaS for løsninger som ikke er kritiske fra sikkerhetsperspektiv. For kjernefunksjoner må vi være mer forsiktig. En hybrid tilnærming hvor vi bruker det beste fra begge verdener er smartest."

— Ingunn Bakken, IT-direktør, Direktoratet for IKT og Digitalisering

Anbefalinger for en fornuftig strategi

Basert på erfaringer fra andre land bør offentlig sektor ta en differensiert tilnærming til SaaS. Ikke alle systemer er like kritiske. For administrative systemer, email og kontorprogramvare kan SaaS gi betydelige besparelser og bedre funksjonalitet. Her burde sektoren være raskere til å migrere.

For kritiske tjenester som styrer offentlig infrastruktur, helse eller sikkerhet kreves en mer forsiktig tilnærming. Her må det gjøres grundige vurderinger av sikkerhet og datasikkerhet. Leverandøravtaler må utformes for å sikre at staten ikke blir tatt som gissel av monopol-leverandører.

Til slutt må offentlig sektor investere i sine egne IT-kompetanser. Selv om man bruker mer SaaS trengs det kompetanse internt til å evaluere løsninger og forhandle med leverandører. Balanse, kunnskap og kritisk tenking må styre valget, ikke teknologifascinasjon alene.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «SaaS vs tradisjonelle systemer i offentlig sektor» om?

Offentlig sektor står overfor valget mellom skybaserte SaaS-løsninger og tradisjonelle systemer. Vi analyserer kostnader, sikkerhet og fleksibilitet.

Hva bør du vite om offentlig sektor står ved en teknologisk veiskille?

Norsk offentlig sektor involverer hundretusener av arbeidstakere gjennom ulike digitale tjenester. Bak disse tjenestene ligger komplekse IT-systemer, hvorav mange er flere tiår gamle og bygget på tradisjonelle infrastrukturmodeller. I dag står sektoren overfor et kritisk valg: skal man modernisere gjennom SaaS-løsninger fra skyleverandører, eller skal man fortsette med tradisjonelle, internt drevne systemer?

Hva bør du vite om tradisjonelle systemer: styrker og svakheter?

Det tradisjonelle modellen har fungert over mange år og gir offentlig sektor full kontroll over sine IT-systemer. Når alt driftes internt, kan institusjoner ta egne valg rundt oppdateringer, sikkerhet og utvikling uten å måtte forholde seg til eksterne leverandørers oppgraderingssykluser. For sektorer med særlig høye sikkerhetskrav har denne kontrollen vært sentral.

Hva bør du vite om saaS-løsninger: muligheter og risiko?

SaaS-modellen tilbyr flere praktiske fordeler for offentlig sektor. Tjenester oppdateres automatisk, og organisasjoner slipper å bruke ressurser på vedlikehold og infrastruktur. Implementasjonen går ofte raskere fordi løsningene allerede finnes og kan skaleres til mange brukere. For småere kommuner kan SaaS løse problemer som tidligere var uholdbare å løse alene.

Hva bør du vite om tall og trender?

Offentlig sektor investerer årlig rundt 30 milliarder kroner i IT. Av dette utgjør SaaS-løsninger fortsatt bare 15-20 prosent, selv om andelen vokser. Sverige og Danmark har høyere SaaS-andel — henholdsvis 35 og 32 prosent — noe som indikerer at Norge halter etter. Imidlertid viser undersøkelser at 73 prosent av offentlige organisasjoner i Norge planlegger å øke SaaS-bruken. Beregninger viser at organisasjoner som bytter fra tradisjonelle systemer til SaaS kan spare 25-40 prosent på driftskostnader de første fem årene.

Hva bør du vite om eksperten forsvarer en hybrid tilnærming?

Hvordan bør offentlig sektor navigere i denne debatten?

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker teknologi & innovasjon. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.