Hva er 5G, hvordan skiller det seg fra 4G, og hvilke konkrete muligheter og utfordringer gir femte generasjons mobilnett for norske forbrukere og bedrifter?

Kort fortalt

Innhold i artikkelen (7)
  1. Hva er egentlig 5G?
  2. 5G vs. 4G — de viktigste forskjellene
  3. 5G-utbyggingen i Norge
  4. Muligheter for norsk næringsliv
  5. Hva betyr 5G for deg som forbruker?
  6. Sikkerhets- og personvernhensyn
  7. Veien videre for 5G i Norge

Hva er egentlig 5G?

5G er den femte generasjonen av mobilnettstandarden og representerer et kvantesprang fra 4G/LTE som de fleste nordmenn bruker i dag. Mens 4G ble designet primært for å gi folk rask mobil internettilgang på smarttelefoner, er 5G bygget for å håndtere en verden der milliarder av maskiner, sensorer og enheter er koblet til nettet samtidig.

5G opererer på tre ulike frekvensbånd: lavbånds-5G (under 1 GHz), mellombånds-5G (1–6 GHz) og høybånds-5G, også kalt millimeterbølger (over 24 GHz). Lavbåndsfrekvenser gir god dekning over store arealer, men begrenset kapasitet. Millimeterbølger gir svært høye hastigheter, men dårlig rekkevidde og penetrasjon gjennom vegger. I Norge er det 3,6 GHz-båndet (3400–3800 MHz) som ble auksjonert ut til 5G-utbygging i 2021, sammen med 2,6 GHz-båndet.

Mobiltårn for 5G-kommunikasjon — ryggraden i neste generasjons trådløse nett.
Mobiltårn for 5G-kommunikasjon — ryggraden i neste generasjons trådløse nett.

5G vs. 4G — de viktigste forskjellene

Det er særlig hastighet, latens og kapasitet som skiller 5G fra 4G. ITUs krav til 5G (IMT-2020) setter en teoretisk maksimal nedlastingshastighet på 20 Gbit/s og en brukerplan-latens ned mot 1 millisekund for tidskritiske industrielle tjenester (4 ms for vanlig mobilbruk) — men dette er laboratorieverdier under ideelle forhold med én bruker, ikke hva et vanlig mobilabonnement leverer. I det norske 5G-nettet er forskjellene store: ved utgangen av 2024 hadde 94,4 prosent av norske husstander 5G med minst 30 Mbit/s, mens bare 21,9 prosent hadde minst 100 Mbit/s, ifølge Nkom.

Annonse

5G-utbyggingen i Norge

Norge er blant landene i Europa med høyest 5G-dekning. Telenor, Telia og Ice bygger ut nettene i konkurranse. Ved utgangen av 2024 hadde 99,7 prosent av norske husstander tilgang til grunnleggende 5G-dekning fra minst én operatør, og 94,4 prosent hadde 5G med minst 30 Mbit/s, ifølge Nkom. Dekningen varierer sterkt mellom fylkene — Oslo lå nær toppen på de høyeste hastighetene, mens Finnmark lå klart lavere.

Nkoms auksjon i september 2021 tildelte 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndet til Telenor, Telia, Ice og Altibox for til sammen 3,89 milliarder kroner. Et fjerde bånd, 26 GHz, var ved utgangen av 2024 fortsatt ikke tildelt — Nkom planla da å lyse ut båndet i løpet av 2025. Utbyggingen bremses av kostnadene ved å sette opp de mange, tette mastene som trengs i høyfrekvente bånd, særlig i tynt befolkede områder. Regjeringens digitaliseringsstrategi har som mål at alle husstander skal ha tilgang til mobilnett med høy hastighet, og at bredbånd med minst 1 gigabit per sekund skal være tilgjengelig for alle innen utgangen av 2030.

Muligheter for norsk næringsliv

5G åpner dører som tidligere var lukket for industri og offentlig sektor i Norge. Noen av de mest lovende anvendelsene inkluderer:

Annonse

Hva betyr 5G for deg som forbruker?

For de fleste privatpersoner vil 5G i første omgang bety raskere mobilsurf og bedre videostrømming — selv i folkemengder der 4G-nettet er overbelastet. Konserter, sportsarrangementer og kjøpesentre er steder der 4G ofte feiler fordi for mange prøver å bruke nettet samtidig. 5G er designet for å håndtere nettopp dette.

På lengre sikt vil 5G muliggjøre tjenester vi knapt kan forestille oss i dag. Utvidet virkelighet (AR) og virtuell virkelighet (VR) krever ekstrem båndbredde og lav forsinkelse — noe 5G kan levere. Smarthjem-enheter vil kommunisere mer pålitelig, og mobilbredband kan erstatte fastlinje i distrikter der fiberkabel er dyrt å legge.

Sikkerhets- og personvernhensyn

5G introduserer også nye sikkerhetsutfordringer. Nettverket er mer komplekst og distribuert enn 4G, noe som gir flere potensielle angrepspunkter. I desember 2019 stilte den norske regjeringen krav om at minst 50 prosent av basestasjonene i 5G-nettet må komme fra leverandører i land Norge har sikkerhetsavtale med, ifølge NRK — et krav som i praksis hindret det kinesiske selskapet Huawei i å være eneleverandør. Samme måned valgte Telenor svenske Ericsson som leverandør for 5G-radionettet, mens Huawei fortsatt ble brukt til å vedlikeholde 4G-nettet i en overgangsperiode.

Når det gjelder stråling, konkluderer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) med at det ikke er grunn til å anta at 5G er helseskadelig. Målinger fra andre land viser at eksponeringen fra 5G ligger langt under grenseverdiene fra International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP), som norske myndigheter legger til grunn.

Personvern er en annen bekymring: 5G gjør det mulig å samle inn langt mer detaljerte data om folks bevegelser og atferd via IoT-sensorer. Det er derfor viktig at norske forbrukere er klar over hvilke enheter som er koblet til nettet og hvilke data de deler.

Veien videre for 5G i Norge

Frem mot 2030 vil 5G-dekningen i Norge gradvis utvides til å inkludere større deler av distriktene. Teknologien vil bli stadig viktigere for norsk industri og offentlig sektor, og den vil danne grunnlaget for fremtidige tjenester innen automasjon, smarte byer og helseteknologi.

For deg som forbruker er det viktig å sjekke om smarttelefonen din støtter 5G (de fleste modeller fra 2021 og nyere gjør det), og om operatøren din tilbyr 5G-abonnement der du bor. Prisdifferansen mellom 4G- og 5G-abonnementer er blitt stadig mindre, og for de fleste er overgangen enkel og lønnsom.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor teknologi & innovasjon. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →