Internet of Things (IoT) i Norge — smart hjem forklart

Hva er Internet of Things?

Internet of Things (IoT) — på norsk «tingenes internett» — er samlebetegnelsen på fysiske gjenstander som er koblet til internett og kan utveksle data uten at et menneske gjør noe. Datatilsynet beskriver det som «TV-er, brødristere, panelovner, kjøleskap, biler, lys, røykvarslere og barneleker som er koblet til internett», og peker på at slike enheter finnes både i hjemmet, på jobben og på kroppen.

Kjernen er at enheten utstyres med sensorer, en prosessor og nettverkstilkobling, slik at den kan samle inn data og enten handle selv eller sende dataene videre til et sentralt system. En smart termostat justerer temperaturen etter om noen er hjemme. En trykksensor i et prosessanlegg varsler vedlikehold før en maskin havarerer.

Hvor mange slike enheter som finnes, er anslag, ikke registrerte tall. Analyseselskapet IoT Analytics anslo 21,1 milliarder tilkoblede IoT-enheter ved utgangen av 2025 og 39 milliarder i 2030. Slike bransjeanslag spriker mellom leverandører og bør leses som størrelsesorden.

Smarthjem — IoT i hverdagen

Det finnes ingen offisiell norsk statistikk over hvor mange husstander som har smarte enheter; SSBs statistikk over IKT-bruk i husholdningene måler internettbruk, ikke smarthjem. Kategoriene som selges i Norge er derimot lette å beskrive:

• Smarte høyttalere og assistenter: Google Nest, Amazon Echo og Apple HomePod styres med tale og fungerer som knutepunkt for andre enheter
• Termostater og varmestyring: styrer panelovner og varmekabler etter tidsplan, temperatur eller strømpris
• Smart belysning: Philips Hue og IKEAs smarte lyspærer styres via app eller stemme
• Låser og sikkerhet: dørklokker med kamera, smartlåser og bevegelsessensorer med varsling til mobil
• Tilkoblede hvitevarer: oppvaskmaskiner, kjøleskap og vaskemaskiner som kan fjernstyres og melde fra om feil
• Energimålere: enheter som kobler seg til HAN-porten på strømmåleren og viser forbruket i sanntid

Industrielt IoT — Industri 4.0 i Norge

I næringslivet er IoT en av driverne bak det som kalles Industri 4.0, der produksjon, logistikk og infrastruktur knyttes sammen digitalt. Norsk energi-, maritim- og prosessindustri har lang tradisjon for sensorovervåking og er godt posisjonert for dette.

På offshoreinstallasjoner brukes sensorer til å overvåke trykk, temperatur og slitasje i sanntid, noe som gjør prediktivt vedlikehold mulig: feil oppdages før de gir driftsstans. I havbruk brukes sensorer til å måle oksygennivå, vanntemperatur og fiskeatferd. Hvor stor gevinsten er i kroner, varierer så mye fra anlegg til anlegg at det ikke gir mening å oppgi et tall.

Sikkerhetsrisikoen ved IoT-enheter

Svak sikkerhet i rimelige forbrukerenheter er et kjent problem, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har advart om det: «Mange produkter har dårlig innebygget sikkerhet og er derfor sårbare ved dataangrep», og «det blir stadig flere produsenter som vil ha en del av fortjenesten og ikke alle tar sikkerheten like alvorlig».

NSM peker særlig på to ting. Rimelige produkter kan ofte ikke oppdateres i det hele tatt, slik at sikkerhetshull ikke lar seg lukke selv når de blir allment kjent. Og en enkel enhet kan være veien videre inn: «hvis enheter i samme nettverk er knyttet sammen, og mangler sikring som hindrer videre spredning, kan det være mulig for angriperen å gå videre inn i pc-er og jobbnettverk». Med mange hjemmekontorer betyr det at en usikret dings i stua kan bli et inngangspunkt til arbeidsgiverens nettverk.

Slik reduserer du risikoen

NSMs egne råd til forbrukere er korte og konkrete: bytt fabrikkpassordet før du kobler en ny enhet til hjemmenettet, installer sikkerhetsoppdateringer når de kommer, og vær forsiktig med å koble jobbutstyr til hjemmenettverket. I praksis betyr det:

• Bytt standardpassordet på alle enheter før de kobles til nettet
• Slå på automatiske oppdateringer der det finnes, og installer dem manuelt der det ikke gjør det
• Sjekk før kjøp om produsenten faktisk leverer sikkerhetsoppdateringer — enheter som ikke kan oppdateres, kan heller ikke tettes
• Sett IoT-enhetene på et eget gjestenettverk, atskilt fra PC og mobil, så en kompromittert enhet ikke gir videre tilgang
• Slå av funksjoner du ikke bruker, for eksempel fjerntilgang
• Vær ekstra forsiktig med å koble arbeidsgiverens utstyr til samme nett som smartenhetene

Personvern ved smarte enheter

Smarte enheter samler inn data om når du er hjemme, hva du gjør og hva du sier. Datatilsynet peker på at det ofte er mange aktører involvert i å levere maskinvare, programvare og skytjeneste for samme dings, og at det gir risiko for ansvarspulverisering mellom aktørene som samler inn og analyserer dataene fra tilkoblede dingser. For deg som bruker gjør det det vanskeligere å vite hvem som sitter med opplysningene og hvilket regelverk som gjelder.

Personvernforordningen gir deg likevel konkrete rettigheter overfor den som behandler opplysningene. Datatilsynet lister blant annet rett til informasjon, innsyn, retting, sletting, begrensning, å protestere og dataportabilitet. Les personvernerklæringen før du kjøper, og vær ekstra oppmerksom på enheter beregnet på barn.

IoT videre

NSM peker på at 5G vil gi ytterligere vekst i antall tilkoblede enheter, og at denne typen sikkerhet dermed blir viktigere også for kritisk infrastruktur. Datatilsynet trekker fram at tettere 5G-infrastruktur gjør det mulig å posisjonere folk mer nøyaktig enn før, og understreker at «personvern skal bygges inn i alle løsninger og i all teknologi der personopplysninger blir behandlet».

For forbrukere er rådet nøkternt: teknologien gir reell nytte, men kjøp enheter som kan oppdateres, bytt passordene, og skill dem fra resten av nettverket ditt.

Vil du gå videre, har vi egne artikler om Home Assistant for lokal styring uten skytjeneste, om smarte termostater og om valg av WiFi-router med eget gjestenettverk til IoT-enhetene.