Selvkjørende biler i Norge: hvor langt har teknologien kommet?

Roboter tar gradvis over rattet og kontrollen

For bare ett tiår siden var selvkjørende biler en drøm som folk lo av og ikke trodde noe på. I dag kjører de rundt i flere norske steder og byer—ikke ennå dine egne gater hjemme, men de kjører og fungerer faktisk. Og teknologien som gjør det mulig vokser og utvikles eksponentielt mye raskere enn selv de mest optimistiske forventet eller trodde.

Det er fristende å si enkelt at selvkjørende biler kommer neste år eller året etter. Sannheten er mer kompleks og nyansert: de kommer—men i biler som utgis gradvis til befolkningen, først til de veldig rike, deretter spredt ut gradvis.

Hvor befinner Norge seg egentlig i denne dramatiske revolusjonen?

Nivåer av autonomi: hva betyr alt det?

Selvkjørende biler er ikke all-eller-ingen—det finnes fem klart definerte nivåer av autonomi og selvstyre. Nivå 0 er helt manuell og menneskestyrt. Nivå 1 er assistert (som cruise control). Nivå 2 er delvis automatisert (som mange Tesla-modeller er nå). Nivå 3 er betinget automatisert og smartere. Nivå 4 er fullt automatisert og intelligent.

Vi befinner oss nå på nivå 2-3 for de fleste store bilprodusenter verden over. Tesla, Waymo, og Cruise fra General Motors jobber aktivt på nivå 4-5 og høyere autonomi. Det betyr at bilen kan kjøre seg selv i mer eller mindre alle situasjoner og værforhold.

Sikkerheten har blitt eksponentielt mye bedre og mer pålitelig. Selvkjørende testbiler har faktisk færre ulykker per kilometer enn menneskedrevne biler når man teller statistikken.

Norge: fra forsøk og piloting til virkelighet

Norge er faktisk en svært attraktiv testbed for selvkjørende teknologi verden over. Oslo, Bergen, og Trondheim kjører nå pilot-programmer med selvkjørende busser og taxi-tjenester på begrenset basis. Waymo og andre amerikanske selskaper har testprogrammer i Norge, og flere norske startups arbeider aktivt på egne løsninger.

Grunnen til at Norge er så interessant for slike tester, er at vi har ganske god og pålitelig infrastruktur, høy teknologisk adopsjonsgrad, og relativt klare og progressive reguleringer. Norge kunne raskt godkjenne selvkjørende biler dersom de viste seg sikre og pålitelige.

Det finnes en specifikt norsk utfordring som gjør selvkjørende vanskeligere og mer komplisert: snø, is og glatte veier. Sensorer og algoritmer må justeres og kalibreres nøye for norske værforhold. Men dette er helt løsbart teknologisk.

Tall og trender

Selvkjørende bilmarkedet vokser raskt og ekspanderer, og globale investeringer øker dramatisk.

Hva står i veien for utbredelse? Reglering og etikk

Den største utfordringen er ikke selve teknologien eller ingeniørverk—det er juridisk og regulatorisk ramme. Hvem er juridisk ansvarlig hvis en selvkjørende bil krasjer og skader mennesker? Produsenten? Eieren og kjøperen? Vegvesenet som var dårlig? Dette må avklares og lovfestes før selvkjørende biler kan rulles ut i stor skala. Etikk er en annen kritisk utfordring. Hvis en selvkjørende bil må velge mellom å treffe en fotgjenger eller et barn, hva skal programvaren velge? Alle algoritmene som disse systemene bruker må gjøre slike vanskelige valg og dilemmaer.

"Selvkjørende biler vil komme til Norge fordi vi er ett land som elsker både sikkerhet og teknologi. Det er bare et spørsmål om hvor raskt og hvor bredt."

Hva betyr fremtiden for bilkjørere?

Selvkjørende biler kommer til Norge—spørsmålet er ikke om, men når og hvor raskt. De første vil antagelig være delte taxi og busser i byer, ikke private eierbiler som folk kjøper til seg selv.

Om fem år vil du kunne ta en selvkjørende taxi i Oslo eller Bergen uten chauffør. Om ti år kan det bli helt vanlig og normalt. Om tjue år kan personlig og privat bilkjøring og handel bli noe historikere og arkeologer studerer om menneskeslekten.

Så ja, teknologien har kommet langt og fort. Og Norge, som alltid historisk, vil være blant de aller første til å adoptere og implementere det bredt.