Komplett guide til Setesdals-kofta: historikk fra Valle i Setesdal, det klassiske sauesvarte lusemønsteret, strikketradisjonen og hvordan du skaffer deg en autentisk Setesdalskofte.
Innhold i artikkelen (6)
Setesdals-koftens opprinnelse
Setesdal i Agder er kjent for en av Norges sterkeste levende håndverkstradisjoner, og lusekofta oppsto trolig i Valle i Setesdal, ifølge Store norske leksikon. Plagget kom til da menn gikk over fra korte til lange bukser og trengte et nytt ytterplagg til å erstatte den korte kufta («kupte»). De første strikkede genserne ble kalt bondingstrøye eller spitekupto og oppsto rundt 1840. Selve ordet «lusekofte» er ikke belagt skriftlig før i 1921, ifølge Store norske leksikon.
Koften ble en del av mennenes tradisjonelle klesdrakt i Setesdal fra midten av 1800-tallet. Strikkemaskiner var i bruk i Setesdal allerede på slutten av 1800-tallet og gjorde det mulig å strikke en hel kofte på én dag, noe som bidro til rask utbredelse, ifølge Store norske leksikon.
Hva kjennetegner Setesdals-koften?
Setesdals-koften har en rekke distinkte kjennetegn som skiller den fra andre norske kofter:
- Sort bunnfarge: Grunnfargen er naturlig sauesvart ull, ikke hvit — det er mønsteret som er hvitt, ifølge Store norske leksikon.
- Hvite lus: Enkeltstående hvite masker jevnt fordelt over hele bunnen er selve kjennetegnet plagget har fått navnet sitt etter, ifølge Store norske leksikon.
- Hakebord, kors og kringler: De eldste mønstrene er geometriske bord med hakemønster, kors og kringler, brukt som hovedbord på skulderstykket, ifølge Store norske leksikon.
- Kofte som plaggtype: En kofte er generelt et ytterplagg med ermer og halsåpning. I norske bunader varierer lengden på menns kofter fra korte jakker til plagg som når nesten ned til knærne, ifølge Store norske leksikon.
Garn, teknikk og mønster
Mange av de gamle Setesdals-koftene ble strikket på strikkemaskin, en teknikk som var i bruk i Setesdal allerede på slutten av 1800-tallet og som gjorde det mulig å lage en hel kofte på én dag, ifølge Store norske leksikon.
Klassiske norske strikkekofter som setesdalskofte og fanakofte er fortsatt populære og selges i dag i både tradisjonell og mer moderne utforming, ifølge Store norske leksikon. Garn og strikkeoppskrifter til tradisjonelle norske kofter finnes hos norske garnprodusenter og hos Norges Husflidslag, en landsomfattende organisasjon med rundt 24 000 medlemmer fordelt på lokallag, husflidsbutikker og husflidshåndverkere.
Skaffe seg en autentisk Setesdalskofte
Det finnes ulike måter å skaffe seg en Setesdalskofte på, avhengig av om du vil strikke selv eller kjøpe ferdig:
- Strikke selv: Mønster og garn til tradisjonelle norske strikkekofter kan skaffes gjennom lokallag og husflidsbutikker tilknyttet Norges Husflidslag.
- Husfliden: Husfliden-butikkene, som er del av husflidsbevegelsen, fører et utvalg tradisjonelle norske kofter.
- Antikvitetsmarkeder: Eldre, håndstrikkede kofter dukker av og til opp på loppemarkeder og hos antikvitetsforhandlere.
- Nettmarkedsplasser: Finn.no og internasjonale plattformer som Etsy har håndstrikkede kofter fra norske selgere.
Koftens kulturelle betydning
Setesdals-koften er et kulturelt symbol som fortsatt brukes i Setesdal som del av den regionale identiteten, i en dal som for øvrig er kjent for sin gamle bygningskultur, kunsthåndverk og folkemusikk, se Setesdal-guiden.
Koften fikk internasjonal oppmerksomhet allerede på 1920-tallet gjennom turister, og er senere blitt kjent blant annet gjennom popgruppa a-ha og som variant av den norske OL-genseren, ifølge Store norske leksikon.
Den tidløse Setesdalskofte
Setesdals-koften har røtter tilbake til rundt 1840 i Valle i Setesdal, ifølge Store norske leksikon. Den enkle, kraftfulle estetikken — sauesvart bunn med hvitt lusemønster — er fortsatt gjenkjennelig i dag.
Enten du ønsker å strikke din egen kofte, kjøpe en håndlaget original eller bare lære mer om norsk kulturarv, er Setesdals-koften et godt sted å starte. Sammen med andre tekstiltradisjoner som vev og duk er den en del av en levende norsk husflidsarv.
Emner
