Setesdalskofte: den klassiske svart-hvite norske strikkejakken
Dyk ned i historien og håndverket bak Setesdals-kofta — Norges mest originale og stilrene strikkejacke.

Setesdals-kofta er et håndverk med dype røtter i norsk bondekultur.
Komplett guide til Setesdals-kofta: historikk, det originale svart-hvite lusemønsteret, sølvknapper, riktig garn og hvordan du skaffer deg en autentisk Setesdalskofte.
Setesdals-koftens opprinnelse
Setesdal i Aust-Agder er kjent for en av Norges sterkeste levende håndverkstradisjoner. Koften fra denne dalen er den direkte forgjengeren til det vi i dag kaller «lusekofta» — og den har en mer rendyrket og stilren form enn mange av etterkommerne. De tidligste dokumenterte Setesdals-koftene er fra begynnelsen av 1800-tallet, men muntlig tradisjon tyder på at liknende plagg ble laget enda tidligere.
Originalt ble koften brukt av bønder, fiskere og arbeidere i dalen som et slitesterkt hverdagsplagg. Ull fra lokale sauer ble spunnet og farget hjemme, og de hvite og svarte fargene kom naturlig fra ulike saueraser. Rød dekor ble tilsatt for å markere festanledninger.
Hva kjennetegner Setesdals-koften?
Setesdals-koften har en rekke distinkte kjennetegn som skiller den fra andre norske kofter:
- Hvit grunnfarge: Bakgrunnen er alltid naturhvit (ikke kremhvit), som gir en skarp kontrast til mønsteret.
- Svarte lus: Enkeltmasker i sort spredt jevnt og tett over hele plagget — kalt «lus» fordi de ligner luseegg.
- Svarte kant-bord: Tykke svarte mønster-bord ved hals, ermelinning og nederkant.
- Rødt søm-dekor: Røde søm-streker langs kanter og skulderlinjer er typisk for de mest tradisjonelle eksemplarene.
- Sølvknapper: Originale kofter lukkes med håndsmidde sølvknapper fra lokale sølvsmeder i Setesdal.
- Kort lengde: Koften er relativt kort — den når typisk til hoftene, ikke lenger.
Garn, teknikk og mønster
Autentiske Setesdals-kofter er strikket i norsk finullgarn, 2-ply, i pinnestørrelse 2,5–3 mm. Masketellingen er tett — rundt 28–32 masker per 10 cm — noe som gir et kompakt stoff med god motstandskraft mot vind og lett regn.
Lusemønsteret strikkes ved at enkeltmasker i sort plasseres i et fast, repeterende grid over hele plagget. Tettheten av «lusene» varierer mellom mønstre — noen har dem på annenhver rad og annenhver maske, andre har dem tettere. Kantbordene er mer komplekse geometriske mønstre.
Skaffe seg en autentisk Setesdalskofte
Det finnes ulike måter å skaffe seg en Setesdalskofte på, avhengig av om du vil strikke selv eller kjøpe ferdig:
- Strikke selv: Kjøp et mønsterheft fra Husfliden eller Norges Husflidslag og velg riktig garn fra Sandnes eller Rauma.
- Husfliden Setesdal: Den lokale husflidsbutikken i Setesdal selger håndstrikkede kofter laget av lokale håndverkere.
- Husfliden Oslo og Bergen: Fører et utvalg av tradisjonelle norske kofter, inkludert Setesdals-koften.
- Antikvitetsmarkeder: Originale eldre Setesdals-kofter dukker opp på loppemarkeder og antikvitetsforhandlere.
- Online: Norske Finn.no og utenlandske nettsteder som Etsy har håndstrikkede kofter fra norske selgere.
Koftens kulturelle betydning
Setesdals-koften er ikke bare et plagg — den er et kulturelt symbol som bæres med stolthet ved nasjonale feiringer, i bunadskontekster og i hverdagen av dem som ønsker å knytte seg til norsk kulturarv. I Setesdal brukes koften fortsatt aktivt som del av den regionale identiteten.
Koften har også hatt global innflytelse. Da norske utvandrere tok koften med seg til Amerika og Europa, ble den et symbol på norsk identitet i diasporan. Den påvirket design av mange moderne jakker og gensere world wide.
"Setesdals-koften er mer enn mote — den er et brev i ull fra generasjoner som kom før oss."
Den tidløse Setesdalskofte
Setesdals-koften har stått sin prøve i over 200 år. Dens enkle, kraftfulle estetikk — svart og hvit med røde aksenter — er like sterk og relevant i dag som den var da den første gang ble strikket på en gård i Setesdal. Det er et bevis på tidløs design forankret i funksjonalitet og tradisjon.
Enten du ønsker å strikke din egen kofte, kjøpe en håndlaget original eller bare lære mer om norsk kulturarv, er Setesdals-koften et godt sted å starte. Den representerer det beste av norsk håndverk — enkelt, holdbart og vakkert.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Setesdalskofte: den klassiske svart-hvite norske strikkejakken» om?
Komplett guide til Setesdals-kofta: historikk, det originale svart-hvite lusemønsteret, sølvknapper, riktig garn og hvordan du skaffer deg en autentisk Setesdalskofte.
Hva bør du vite om setesdals-koftens opprinnelse?
Setesdal i Aust-Agder er kjent for en av Norges sterkeste levende håndverkstradisjoner. Koften fra denne dalen er den direkte forgjengeren til det vi i dag kaller «lusekofta» — og den har en mer rendyrket og stilren form enn mange av etterkommerne. De tidligste dokumenterte Setesdals-koftene er fra begynnelsen av 1800-tallet, men muntlig tradisjon tyder på at liknende plagg ble laget enda tidligere.
Hva kjennetegner Setesdals-koften?
Setesdals-koften har en rekke distinkte kjennetegn som skiller den fra andre norske kofter:
Hva bør du vite om garn, teknikk og mønster?
Autentiske Setesdals-kofter er strikket i norsk finullgarn, 2-ply, i pinnestørrelse 2,5–3 mm. Masketellingen er tett — rundt 28–32 masker per 10 cm — noe som gir et kompakt stoff med god motstandskraft mot vind og lett regn.
Hva bør du vite om skaffe seg en autentisk Setesdalskofte?
Det finnes ulike måter å skaffe seg en Setesdalskofte på, avhengig av om du vil strikke selv eller kjøpe ferdig:
Hva bør du vite om koftens kulturelle betydning?
Setesdals-koften er ikke bare et plagg — den er et kulturelt symbol som bæres med stolthet ved nasjonale feiringer, i bunadskontekster og i hverdagen av dem som ønsker å knytte seg til norsk kulturarv. I Setesdal brukes koften fortsatt aktivt som del av den regionale identiteten.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





