Shogi og kinesisk sjakk: møt østens strategispill

Langt bortenfor det vestlige sjakkbrettet

Da jeg først møtte Shogi, var jeg fascinert. Her jeg trodde jeg visste alt om strategispill – at sjakk var the ultimate mental kamp – oppdaget jeg et helt nytt univers. Shogi, japansk sjakk, og Xiangqi, kinesisk sjakk, er like komplekse og dype som vestlig sjakk, men oppbygningen, filosofien og mulighetene er helt ulike. For en spiller som meg som hadde spilt sjakk i tyve år, var det som å oppdage en helt ny planet. Disse to spillene krever samme type strategisk tenkning, men på måter som tvinger deg til å tenke helt annerledes. Hvis du tror du forstår strategispill fordi du kan sjakk, la meg fortelle deg – du er fortsatt en nybegynner.

Shogi: Japanenes strategiske mesterskap

Shogi spilles på et 9x9 brett, litt større enn sjakkbrettet, og bruker helt andre brikker. Men det som virkelig skiller Shogi fra sjakk er en regel som helt transformerer spillet: fanget fiendbrikker kan bli dine egne brikker. I sjakk, når du slår en brikke, er den borte. I Shogi kan du fange en motstanderes soldat og deretter droppe den på brettet som din egen brikke. Dette betyr at Shogi aldri ender – det er alltid flere brikker i spill, posisjonene er mer dynamiske, og sannsynligheten for remis er drastisk lavere. De første gangene jeg møtte denne regelen, ble jeg helt forvirret. Hvordan skulle jeg forutse motstanders taktikk når han kunne bringe fanget brikker tilbake? Men det er nettopp dét som gjør Shogi så fengslende. Det er som å spille tredimensjonalt sjakk – en ekstra dimensjon av kompleksitet.

Xiangqi: det kinesiske sjakkbrettet

Kinesisk sjakk, eller Xiangqi, har sitt eget sjarm. Det spilles på et 10x9 brett med en 'elv' i midten som gjør at enkelte brikker ikke kan krysse. Det finnes også et 'palats' – en 3x3 firkant hvor kongen din må bli – som påtvinger helt nye strategiske betraktninger. Brikketypene er også helt ulike: i stedet for biskoper, springer og tårner, har du soldater, offiserer, og elefanter. Hver brikke beveger seg på helt egne måter. En soldat som bare kan bevege seg fremover i Xiangqi virker enkelt, men det var helt annerledes å tenke rundt. Kinesisk sjakk føles raskere og mer kaotisk enn både vestlig sjakk og Shogi – angrepene bygges raskere, og forsvaret må være omgående. Mange vestlige spillere som prøver Xiangqi første gang, blir overveldet av tempoet.

Tall og trender

Interesse for orientalske strategispill vokser raskt i vestlige land, drevet av internett og grenseløs kommunikasjon.

Min reise: fra skeptiker til evangelist

Jeg startet som skeptiker. "Sjakk er perfekt", tenkte jeg. "Hvorfor skulle jeg lære et annet spill?" Men etter jeg treffer en erfaren Shogi-spiller i Tokyo som inviterte meg til en sesjon, ble jeg gripeløst forelsket. Den måten håndteringen av returnering av brikker endrer strategien helt – det var som å få hjernestorm. I løpet av noen måneder hadde jeg brukt hundrevis av timer på å studere Shogi, og jeg oppdaget at hele min strategiske forståelse hadde utviklet seg. Jeg er ikke engang veldig god på Shogi ennå (svak amatør mest), men hver time jeg bruker på det, gjør meg bedre på både Shogi og tradisjonell sjakk. Det samme gjelder Xiangqi. Når du lærer å tenke på helt nye måter, og å tilpasse deg nye sett av regler, utvikles dine sjakk-intelligens på måter du ikke var klar over.

"Shogi lærte meg at det ikke finnes ett "riktig" strategispill – det finnes tusenvis av måter å tenke strategisk på. Åpnet horisontene mine helt."

Din neste store intellektuelle eventyr venter

Hvis du elsker strategispill og sjakk, rop jeg deg varmt til å prøve Shogi eller Xiangqi. De vil utfordre deg på helt nye måter. Du vil oppdage tankeformer du aldri visste eksisterte. Og hvem vet – du kan bli like besatt som jeg har blitt. Verden av strategispill er langt større enn vestlig sjakk. Det var en god dag da jeg oppdaget det. Det kan være en god dag for deg også.