Shogi og kinesisk sjakk — vi tester de asiatiske sjakkvarianter

En overraskelse fra østen

De fleste av oss har spilt sjakk, men hvor mange har hørt om shogi eller xiangqi (kinesisk sjakk)? Vi startet denne testingen relativt uvitende. Vi visste at de var japanske og kinesiske varianter, men det var det. Når vi møtte sensei Hiroshi Tanaka, en shogi-ekspert som har spilt i 40 år, skjønte vi raskt at vi hadde landet på dypet. «Shogi er ikke bare sjakk med annen regler,» fortalte han. «Det er en helt annen måte å tenke på.» Vi var intrigert.

Shogi — sjakk der fiendens brikker blir dine

Shogi spilles på et 9x9 bord (versus sjakks 8x8) og har langt flere brikker enn vanlig sjakk. Det rare — og fascinerende — er at når du tar en motstanderes brikke, blir den din. Du kan senere sette den inn igjen på brettet som din egen brikke. I vanlig sjakk er det slikt ikke mulig. Spille sitt første shogi-partiet føltes som å lære språk fra null. Reglene for hvordan hver brikke beveger seg var helt nye, og det mentale skrittet om å kunne bruke motstanderens brikker førte til strategier som var helt annerledes enn i sjakk.

Xiangqi — kinesisk sjakk med elver og palasser

Kinesisk sjakk (xiangqi) har sitt eget karakteristiske brett med en «flod» som deler det i to deler. Det er også færre brikker enn både vestlig sjakk og shogi (16 brikker per side), og bevegelsene er helt annerledes. Kongen kan bare bevege seg innenfor en 3x3 kvadrat (palasset), og et stykke som kalles «Elefanten» kan ikke krysset floen. Vi testet xiangqi med en kinesisk mestersekonder som fortalte at mange av de samme strategiene som brukes i vestlig sjakk ikke fungerer her. Det er mer taktisk, og du må hele tiden tenke på brettets geometri.

Tall og trender

Asiatiske sjakkvariant har hundrevis av millioner spillere og en rik historisk tradisjon.

Kan du lære det på kort tid?

Vi gav oss selv en dag til å lære basikken av begge spill. Det viste seg å være mer mulig enn vi trodde, men fangen til alle blir åpenbart ganske fort. Hvis du kan sjakk, har du en fordel fordi du forstår viktigheten av tempokontroll og posisjonsforståelse. Shogi er hakket vanskeligere å lerne fordi det har flere kompleksiteter, men xiangqi felt mer intuitivt siden det har færre brikker. Vi klarte å spille komplette partier av begge spill etter bare noen timer, selv om vi definitivt ikke var gode.

Er det verdt å prøve?

Hvis du har familie og leter etter noe nytt å gjøre sammen, eller hvis du er en strategispill-entusiast som ønsker en ny utfordring, er shogi og xiangqi absolutt verdt å prøve. De er både vanskelig og tilgjengelige — du kan lerne basikken på en kveld, men det tar et helt liv å bli god. I dag finnes det online-plattformer der du kan spille begge spill mot mennesker fra hele verden. Hvis du elsker sjakk, er det neste logiske steget å utforske østens egen strategispill-tradisjon.

"Shogi lærer deg om ydmykhet. I vestlig sjakk kan du planlegge mange trekk foran. I shogi er det så mange muligheter at du må leve i øyeblikket og tilpasse deg."