De fem sjøpattedyrene i norske farvann

Norges hjemmehørende sjøpattedyr

Norge har noen av verdens rikeste sjøpattedyrbestander. Fra Skagerrak i øst til Barentshavet i nord, befolker tusener av sjøpattedyr de norske farvannene. Mange mennesker kjenner til hvalerne – bardehvalene som spiser tusenvis av småfisk per dag – men færre vet om seiene, marsvinene og de mindre hvaltypene som deler habitatet.

Disse dyrenene er ikke bare fascinerende fordi de er store eller sjeldne. De er fascinerende fordi de er perfekt tilpasset sitt miljø, har kompleks sosial oppførsel, og fordi de er indikatorer på helsen på havøkosystemet. Når sjøpattedyrene går det bra, betyr det at det er nok mat, at vannet er ikke for forurensed, og at økosystemet er i balanse.

Hvis du er dykker eller båtentusiast, er det stor sjanse at du vil møte ett eller flere av disse dyrenene. Og hvis du gjør, handler det om å vite hva du ser, og å vite hvordan du oppfører deg slik at du ikke forstyrrer dem.

Seier – vår lokale havmammal

Seier er blant de som har blitt mest vanlige igjen i norske farvann. Det finnes to arter: gråselen og ringselene. Gråselen er større – opptil 2,5 meter lang – og brungrå. Ringselene er mindre og hvitere. Begge lever langs kysten og på skjær, og begge er nå helt fredede etter at de var i ferd med å dø ut.

En gråsel kan dykke 600 meter dypt og holde pusten i 30 minutter. De spiser fisk – sankt, hyse, torsk – og konkurrerer dermed med human fiskeri. Det var grunnen til at de ble jaget nesten til utryddelse. I dag er det omkring 7000 gråseler i norske farvann. De er ikke aggressive mot mennesker, men de er nysgjerrige. Hvis du møter en sel under vann, vil den som regel få kjempe mot fryktene sine og snuste til deg.

Ringselene er mindre og mer frosset – de tåler saltvannet i øra og nesen bedre enn gråselene. De lever ofte i isfjordene i Nord-Norge, og noen trekker helt opp til Arktis. De er også fredete og численняють kan omkring 2000 individer langs norsk kyst.

Tall og trender

Sjøpattedyrbestandene i Norge er i endring. Gråselen og ringselene har økt fra nesten ingenting på 1980-tallet til omkring 9000 individer i dag, takket være fredning. Marsvinbestandene er stabile på omkring 40000–50000 individer, men de drukner årlig i fiskegarn. Bardehvalene har kommet tilbake til norske farvann – tidligere var de nesten borte – og det er ikke uvanlig å se blåhvaler eller nordkøyer i sommermånedene. Spermhvaler besøker norske farvann sjelden, vanligvis bare vinterstid, og da gjerne utanfor Tromsø eller Finnmark. Hvithvaler – også kjent som beluga – lever i Barentshavet og nord, og deres bestand er relativt stabil på omkring 30000–40000 globalt.

Fra havforskerne

«Når du møter en sel under vann eller ser en bardehval fra en båt, husker du hvorfor havet betyr noe. Disse dyrenene er ikke bare statistikk – de er et tegn på at havet lever.»

"Disse dyrenene er ikke bare statistikk."

Hvaltypene i norske farvann

Bardehvalene – spesielt minkvalen, nordkøya og blåhvalen – migrerer til norske farvann for å beite på våren og sommeren. En minnehval kan spise to tonn småfisk per dag. En blåhval – verdens største dyr – kan spise fire tonn krill per dag. De bruker bardene sine (lange kamstrukturer som henger fra kjeven) til å filtrere vann og samle opp maten.

Spermhvalen er den største tannhvalen – den kan bli 18 meter lang – og den dykker dypere enn noen annen delfin eller hval. Den jakter på blekksprut på 3000 meters dyp. Spermhvaler kommer sjelden til norske farvann, men når de gjør det, er det en begivenhet. De er også kjent fra Melvilles «Moby Dick», der de kalles «Cachalot».

Hvithvalen, eller belugaen, er mindre – omkring 4 meter – men ikke mindre fascinerende. Den har en stor «melon» (fett på hodet) som den bruker til ekkolokalisering, og den kan snue rundt. Hvithvaler lever i Barentshavet og nord, og de var tidligere jaget, men er nå fredete. De er kjent for sine hvete lyder under vann – derfor kalles de «kanarien i havet".

Møte med sjøpattedyr under vann

Hvis du dykker langs den norske kysten, spesielt i områder med rik marint liv som rundt Lofoten eller ved Vest-Norge, er det mulig – men ikke garantert – å møte sjøpattedyr. Seiene er mest sannsynlig. De er nysgjerrige og kommer gjerne nær dykkere. Hvis du møter en sel, er det beste å være rolig, bevege deg sakte og la den snuse.

Marsvinene er mer flaue. Du vil trolig høre dem før du ser dem – et distinkt klikkende lyd som de bruker til ekkolokalisering. De dykker raskt ned og unngår mennesker.

Bardehvalene er så store at du må opp i båt for å se dem ordentlig. Men hvis du er heldig, kan du høre dem synge under vann selv fra stranden. Og hvis du hører lyden av en spermhval – et veldig høyt klikkende lyd – vet du at du har opplevd noe særlig. Respekt og avstand er nøkkelen til å glede seg over disse dyrene uten å forstyrre dem.