Sosiale medier & internettkulturPublisert: 5. november 20256 min lesing

Slik ser skjermtid ut i 2027

Fremtidsblikk på digital balanse og nye vanedannelser

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Digitale enheter er blitt en del av barn og unges hverdagsliv – men trendene endrer seg raskt

Digitale enheter er blitt en del av barn og unges hverdagsliv – men trendene endrer seg raskt

Mønstret for hvor mye tid barn bruker på digitale medier endrer seg raskt. En fremtidsblikk på teknologi, vaner og regulering som kommer.

Annonse

Skjermene blir aldri borte

Et tiår ago var det kontroversielt å la barn bruke skjermer. I dag er spørsmålet ikke om de skal bruke digitale enheter – det er hvor mye og hvordan. Når vi ser framover til 2027 blir bildene klarere: teknologien blir ikke borte, bare mer integrert.

I dag bruker unge mellom 13 og 17 år i gjennomsnitt 7-8 timer per dag på skjermer – nesten all tid unntatt skole, søvn og spisestunder. Denne trenden ventes å fortsette. Men betydningen av denne tiden – og hvordan den brukes – kommer til å endre seg.

Dagens bruk – sosiale medier dominerer

I dag dominerer sosiale medier som TikTok, Instagram og Snapchat barn og unges digitale liv. Disse plattformene er designet for å være så addiktive som mulig – algoritmer viser innhold som holder deg klippet, notifikasjoner får deg tilbake, og en konstant strøm av innhold er vanskelig å motstå.

Unge mennesker bruker også tid på YouTube, gaming, chat-apper og andre aktiviteter. Skjermtiden er fordelt, men mye handler om forbruk av innhold framfor produksjon eller dybdekommunikasjon. Dette bekymrer foreldre og pedagoger som ser unge mennesker som passive forbrukere i stedet for aktive deltakere.

Endringer som kommer

Det ser ut til at noe endrer seg. Det siste året har sett økende regulering av sosiale medier – både gjennom lov og internasjonale initiativ. Sverige, Frankrike og andre europeiske land har innført aldersgrenser (typisk 16 år). Australia prøver det samme. Norge vurderer lignende tiltak.

Samtidig ser vi at mange unge mennesker selv trekker seg fra sosiale medier – særlig fra Instagram og Facebook, som de oppfatter som mindre «cool» enn TikTok. Teknologien endrer seg også – AI og automatisering gjør at innhold blir enda mer tilpasset, noe som kan være både bra og dårlig for unge mennesker.

Annonse

Slik blir det i 2027

I 2027 ser vi for oss at skjermtiden faktisk blir mindre – ikke fordi barn bruker teknologi mindre, men fordi den blir mer integrert i det fysiske liv. Virtuelle virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) blir mer vanlig, så ungdom kan være med venner mens de fremdeles har en digital opplevelse.

Vi ser også bedre verktøy og lovverk for å beskytte unge mennesker. Aldersgrenser på sosiale medier har blitt normen i Europa. Mer transparente algoritmer gjør det lettere å forstå hva man ser og hvorfor. Og kanskje viktigst – en ny generasjon av unge mennesker vokser opp som er mer kritisk til sosiale medier enn deres forgjengere.

Tall og trender

Skjermtidsbruken hos barn og unge har økt med omtrent 30 prosent siden 2019. Forventet økning til 2027 er rundt 15 prosent. Samtidig øker antallet som velger digital detox eller limit-er egen og sine barns skjermtid aktivt.

Gjennomsnittlig skjermtid (13-17 år)7-8 timer/dag
Forventet økning til 2027+15%
Som har gjort digital detox28%
Foreldre bekymret73%

Psykologen forklarer

Vi snakket med psykolog Cecilia Pässilä om fremtiden for barn og digital helse.

«Skjermtid alene er ikke problemet – det er _hva_ barn gjør på skjermen,» sier Pässilä. «Hvis de spiller med venner, lærer eller skaper – det er bra. Hvis de bare passivt forbruk – det kan være skadelig. I 2027 tror jeg vi ser fokus på _kvaliteten_ på digitalt liv, ikke bare tiden. Og jeg håper vi ser mer digital kompetanse i skolene – at unge lærer å være kritiske forbrukere.»

"Skjermtid alene er ikke problemet – det er hva barn gjør på skjermen. I 2027 tror jeg vi ser fokus på kvaliteten på digitalt liv."

— Cecilia Pässilä, psykolog
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik ser skjermtid ut i 2027» om?

Mønstret for hvor mye tid barn bruker på digitale medier endrer seg raskt. En fremtidsblikk på teknologi, vaner og regulering som kommer.

Hva bør du vite om skjermene blir aldri borte?

Et tiår ago var det kontroversielt å la barn bruke skjermer. I dag er spørsmålet ikke om de skal bruke digitale enheter – det er hvor mye og hvordan. Når vi ser framover til 2027 blir bildene klarere: teknologien blir ikke borte, bare mer integrert.

Hva bør du vite om dagens bruk – sosiale medier dominerer?

I dag dominerer sosiale medier som TikTok, Instagram og Snapchat barn og unges digitale liv. Disse plattformene er designet for å være så addiktive som mulig – algoritmer viser innhold som holder deg klippet, notifikasjoner får deg tilbake, og en konstant strøm av innhold er vanskelig å motstå.

Hva bør du vite om endringer som kommer?

Det ser ut til at noe endrer seg. Det siste året har sett økende regulering av sosiale medier – både gjennom lov og internasjonale initiativ. Sverige, Frankrike og andre europeiske land har innført aldersgrenser (typisk 16 år). Australia prøver det samme. Norge vurderer lignende tiltak.

Hva bør du vite om slik blir det i 2027?

I 2027 ser vi for oss at skjermtiden faktisk blir mindre – ikke fordi barn bruker teknologi mindre, men fordi den blir mer integrert i det fysiske liv. Virtuelle virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) blir mer vanlig, så ungdom kan være med venner mens de fremdeles har en digital opplevelse.

Hva bør du vite om tall og trender?

Skjermtidsbruken hos barn og unge har økt med omtrent 30 prosent siden 2019. Forventet økning til 2027 er rundt 15 prosent. Samtidig øker antallet som velger digital detox eller limit-er egen og sine barns skjermtid aktivt.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker sosiale medier & internettkultur. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.