Slik ser digitale vaner ut i 2027

Basert på nåværende trender og forsking, slik vil skjermtid, sosiale medier og digital kultur endre seg de neste tre årene.

Tre år er kort tid, men teknologilandskapet beveger seg så fort at spådommer for 2027 er både nødvendige og usikre. Vi vet at intelligente systemer blir mere sterkere, at augmented reality nærmer seg mainstream, og at våre forventninger til «digitalt normal» vil bli helt annerledes. For nordmenn som allerede bruker 6–7 timer daglig på skjermer, betyr dette at teknologien blir enda mer integrert i livet, med både positive og negative følger. Her er seks områder der vi forventer store endringer.

I 2027 vil kunstig intelligens ikke være noe du bruker — den vil være noe som eksisterer rundt deg hele tiden. Personalisering blir så sofistikert at to mennesker sjelden ser samme nyhetsstrøm, samme søkesresultater eller samme anbefalinger. Det betyr mindre «kulturell common ground»; hvor mange av dine venner har du sett de samme videoene som? AI-assistenter blir naturligere å snakke med, og for mange vil det bli et normalt første valg før man spør mennesker. Konsekvensen av denne personaliseringen er at vi blir mer «inne i egne bobler» — et demokratisk og sosialt risiko som samfunnet ennå ikke har løst.

VR-briller blir rimligere og bedre. Hvis trenden fortsetter, vil rundt 20–30 % av nordmenn eie eller ha tilgang til VR-utstyr innen 2027. Dette betyr at digital sosialisering ikke bare skjer gjennom skjerm, men i immersive 3D-rom. Du kan «møte» venner i digitale steder som føles fysiske. Konserter, klasserom og møter kan skje virtuelt med en opplevelseskvalitet som nærmer seg virkeligheten. Barn som vokser opp med dette vil kanskje ikke se så stor forskjell mellom «ekte» og «digital» sosialisering — noe som både åpner muligheter og reiser spørsmål om fysisk helse og sosiale ferdigheter.

Globale analyser viser at skjermtid øker ca. 3–4 % årlig, mens sosiale medieplattformer mer skifter fokus fra «tid brukt» til «opplevelser skapt». Tiktok og YouTube vil dominere fortsatt, men nye plattformer vil dukke opp.

Massekulturen som la grunnlaget for norsk identitet fra TV-tida er borte. I stedet har vi hundrevis av mikrokulturer — hver med sine influencers, memer, normer og språk. En 14-år gammel gamer har kanskje ingenting til felles med en 14-år gammel på BookTok (TikTok for booklovers) eller en som er aktiv i Discord-servere for fotografi. Dette er ikke nødvendigvis negativt — det tillater folk å finne sitt «stamme» — men det gjør det vanskeligere for media og politikk å nå befolkningen med felles budskap. Misinformasjon spredt gjennom små grupper blir mer potent fordi det ikke møter samme faktasjekking som massemedia.