Sosiale medier-algoritmer er designet for å holde brukere lengst mulig på plattformen. Her er hva forskning på feed-algoritmer, filterbobler og unges skjermbruk faktisk viser — og hva som er usikkert.
Innhold i artikkelen (6)
Slik fungerer anbefalingsalgoritmen
Sosiale medier som Instagram, TikTok og Facebook bruker anbefalingsalgoritmer som velger ut hva hver enkelt bruker ser i feeden sin, basert på tidligere adferd som hvilke innlegg brukeren liker, hvor lenge man ser på en video og hva man hopper over. Målet for plattformene er å holde brukeren engasjert lengst mulig, siden lengre bruk gir flere visninger av annonser. En gjennomgang av hvordan de største plattformalgoritmene konkret er bygget opp finnes i 5 algoritmer som styrer verden.
Hva vet vi om effekten på brukerne?
Forskningen på hvordan anbefalingsalgoritmer påvirker holdninger og velvære er blandet, og mye av den er nyere enn den offentlige debatten skulle tilsi. To store studier publisert i 2023, basert på data fra Meta under den amerikanske valgkampen i 2020, testet direkte hva som skjer når algoritmen byttes ut. I «How do social media feed algorithms affect attitudes and behavior in an election campaign?» (Guess mfl., Science, 2023) fikk en gruppe Facebook- og Instagram-brukere en kronologisk feed i stedet for den algoritmestyrte i flere uker. Det reduserte tiden brukerne tilbrakte på plattformene og hvor mye innhold fra like meninger de ble eksponert for, men forskerne fant ingen målbar effekt på polarisering, politisk kunnskap eller andre holdninger.
Den samme forskergruppen testet i «Like-minded sources on Facebook are prevalent but not polarizing» (Nyhan mfl., Nature, 2023) hva som skjedde da eksponeringen for innhold fra likesinnede kilder ble redusert med om lag en tredjedel hos over 23 000 Facebook-brukere. De fant at brukere riktignok ser mye innhold fra kilder de er enige med, men at det å redusere denne eksponeringen ikke ga noen påvisbar effekt på polarisering.
Hvordan algoritmen fungerer
Algoritmene rangerer innhold basert på signaler som hvilke innlegg en bruker liker eller kommenterer, hvor lenge man ser en video, og hvilke kontoer man gjentatte ganger stopper opp ved. Modellene læres opp til å forutsi hva som vil holde brukeren engasjert lengst mulig, ikke til å vurdere om innholdet er sant eller balansert. Det er dette som gjør at interesse for ett tema — for eksempel biler eller hagearbeid — raskt kan gi mer av det samme i feeden.
Hva sier forskningen om psykisk helse?
USAs helsemyndighet ga i 2023 ut en rådgivende uttalelse om sosiale medier og unges psykiske helse (Surgeon General's Advisory, 2023). Den slår fast at opptil 95 prosent av amerikanske ungdommer mellom 13 og 17 år oppgir å bruke sosiale medier, mange av dem tilnærmet kontinuerlig, men at det fortsatt mangler uavhengige, robuste studier som fastslår hvor skadelig — eller ikke — dette faktisk er. Uttalelsen peker på to hovedrisikoer: skadelig innhold brukere eksponeres for, og problematiske brukmønstre som kan minne om avhengighet.
En mye sitert studie, «The association between adolescent well-being and digital technology use» (Orben og Przybylski, Nature Human Behaviour, 2019), analyserte tre store datasett med spesifikasjonskurve-analyse og fant at sammenhengen mellom digital teknologibruk og velvære hos ungdom var svak og i stor grad avhengig av bruksmengde. Moderat bruk var ikke i seg selv skadelig i dataene deres. Funnene er korrelasjonelle, ikke eksperimentelle, og kan derfor ikke alene bevise årsakssammenheng i noen retning.
Filter-bobler og polarisering
Begrepet «filterboble» ble lansert av forfatteren Eli Pariser i boken «The Filter Bubble» fra 2011. Ideen er at algoritmer som tilpasser innhold etter tidligere adferd, over tid isolerer brukeren i en «boble» av innhold som bekrefter det man allerede mener, og reduserer eksponeringen for motstridende synspunkter.
Nyere empirisk forskning stiller spørsmål ved hvor sterk denne effekten faktisk er i praksis. Som nevnt over fant Nyhan mfl. (Nature, 2023) at selv om Facebook-brukere eksponeres mye for innhold fra likesinnede kilder, ga en betydelig reduksjon i denne eksponeringen ingen målbar effekt på polarisering. Det tyder på at sammenhengen mellom algoritmestyrt innhold og polarisering er mer sammensatt enn filterboble-begrepet alene fanger opp.
Hva sier helsemyndighetene om skjermbruk?
Helsedirektoratet har nasjonale faglige råd om skjermbruk blant barn og unge: barn under 2 år bør unngå skjerm, 2–5-åringer bør ikke ha mer enn 0,5–1 time skjermtid daglig i fritiden, 6–12-åringer bør holde seg til maksimalt 1–1,5 time, og ungdom mellom 13 og 18 år bør begrense fritidsbruken til maksimalt 1,5–3 timer daglig — helst mindre. Rådene understreker at dette er øvre grenser, ikke mål å strekke seg mot, og at foresatte bør begrense egen skjermbruk når de er sammen med barn, siden de er rollemodeller.
Ifølge Medietilsynets rapport Barn og medier 2026, en undersøkelse blant norske 9–18-åringer, oppgir 38 prosent av dem som bruker sosiale medier at de selv mener de bruker for mye tid på dette, og 27 prosent oppgir at de ikke får nok søvn på grunn av sosiale medier.
Emner
