Fra hieroglyfer til emoji — skriftens revolusjoner

Skriften gjorde oss mennesker moderne

For rundt 5000 år siden skjedde noe revolusjonært i Mesopotamia: mennesker fant opp en måte å gjøre tale permanent. De skrev ned tanker, avtaler og historier. Før det var alt som ble sagt, borte når ordene forduftet.

Men ikke alle skrev like enkelt. De første skriftsystemene var kompliserte — hundrevis av tegn som hver representerte både lyder og idéer. Det tok år å lære. Da kom alfabetet, og alt forandret seg.

Skriftens historie er historien om hvordan mennesker gjorde kommunikasjon raskere, lettere og tilgjengelig for flere og flere.

Kileskrift — Mesopotamias geni

I omkring 3200 før Kristus skrev mesopotamierne sine første ting ved å presse en kilespiss ned i leirkule. Tegn som små kiler — derfor navnet kileskrift. Opprinnelig representerte hver tegn en stavelse eller et ord.

Kileskriften var revolusjonær fordi den gjorde handel mulig. Kjøpmenn kunne skrive ned hvor mye de solgte, hva de var skyldig, og til hvem. Før var alt basert på muntlig enighet — og mennesker som glemte.

Men kileskriften var ikke enkelt. Det var omkring 600 tegn å lære. Bare prestekasten og rike handelsmenn hadde tid til det. Skriften var makt.

Egyptiske hieroglyfer — kunsten å skrive

Rundt samme tid som mesopotamierne skrev kileskrift, utviklet egypterne sitt eget system: hieroglyfer. Dette var bildeskrift — tegn som så ut som det de betegnet. En fugl var en fugl, en mann var en mann.

Egypterne var kunstnere, og hieroglyfene var vakre. Men selv hieroglyfene var kompliserte: mange tegn representerte lyder, ikke kun gjenstander. En egypter måtte lerne hundrevis av tegn for å være skriver.

Hieroglyfene ble kanskje den mest berømte skriften i historien, ikke fordi de var effektive, men fordi de var varige. De ble hugget inn i stein og overlevde 3000 år.

Tall og trender

Antallet tegn i hver skrift viser hvor vanskelig det var å lære.

Alfabetet — demokratisering av skrift

"«Hver gang skriften blir enklere, kan flere mennesker delta i samfunnet,» — Dr. Per Eriksen, språkhistoriker"

Fra skrift til digital tekstning

Fra kileskrift til dagens emoji: skriftens historie er historien om tilgjengelighet. I dag kan nærmest alle skrive og lese. Det ville vært umulig uten alfabetet.

Og alfabetet gjorde noe annet: det tillot nye sjangrer. Skjønnlitteratur, vitenskap, humor — alt krever at folk kan lese og skrive. Verden ble større da skriften ble enklere.

Neste gang du skriver en melding på mobilen, tenk på at de 26 bokstavene er resultatet av 5000 års prøving og feiling — og ja, emoji er på sin måte neste revolusjon.