Slik bygger de Norges største tunneler og broer

Hvorfor bygger vi tunneler og broer?

Norge er geografi gjør at vi trenger tunneler og broer for å knytte landet sammen. Med høye fjell, lange fjorder og spredt befolkning ville landet vært helt isolert uten disse byggeverkene. En tunnel gjennom en fjellmasse eller en bro over en fjord kan spare timers kjøretime.

Tunneler og broer er også sikkerhet — en tunnel gjennom en fjell er langt tryggere enn å kjøre over en høyt forbilde på vinterstid. De gjør også at turister kan besøke vakre steder, at bedrifter kan drive handel, og at mennesker kan bo hvor de ønsker.

Hvordan bygger de en tunnel?

Første steg er planlegging og forskning. Ingeniører måler fjellene, studerer steintyper, og planlegger den beste ruten. Deretter starter utgravingen, som blir gjort med sprengstoff og håndarbeid eller moderne tunnelogn-maskiner. Mens tunnelanlegget jobber går mange mennesker inn som sikrer at fjellet ikke kollapser.

De installerer ribber og stål for å holde det oppe, og lager betongvegg. Hele prosessen tar år, selv for moderate tunneler. Laerdals-tunnelen på 39,5 km tok tolv år å bygge og kostet omkring 5 milliarder kroner.

Tall og trender

Norge har over 1 100 tunneler for veier og kjøretøy, og tallet øker. Den lengste veitunnelen er Laerdalsåtunnelen på 39,5 km som ligger i Sogn og Fjordane. Kostnadene varierer mye — en typisk tunnel koster omkring 50-150 millioner kroner per km. De fleste tunneler bygges som del av større infrastrukturprosjekter som E39, E6 og andre riksveier.

Hvordan bygger de en bro?

Broer bygges for å spenner fjord, elver eller daler. Prosessen begynner med å bygge fundamenter på sjøbunnen eller på fjellsidene, gjerne med betong eller stål. Deretter bygger de opp pillarene — de gigantiske søylene som holder broen opp. Til slutt legger de på brodekket, som er veien som bilene kjører på.

Store broer som Hardangerbroen eller Akashi Kaikyō-broen krever avansert teknologi og år av planlegging. Vind, skjæring, temperaturendringer — alt må regnes med. Brobyggere bruker kjemper kraner, helikoptere, og dykkere som arbeider på dybden.

Hvem jobber på byggeplassen?

Tusenvis av mennesker jobber på store infrastrukturprosjekter. Det er ingeniører som planlegger, arbeidere som sprenger og graver, mekanikere som vedlikeholder utsyret, sveisere som samler stål, og mange andre. De arbeider i alle værbetingelser, fra snø og frost til regn og varme. Det er fysisk slitsomt og krever stor presisjon.

Sikkerheten er kritisk på byggeplasser. Folk bruker verneutstyr som hjelm, redningsvest og sikkerhetssele. Byggeplassen har sykehus-lignende rutiner med ambulanser på standby. Det er en respektabel jobb, og mange norske arbeidere er stolte av å ha bidratt til infrastruktur som hele landet bruker.

Fremtiden for infrastruktur

Norge bygger fortsatt nye tunneler og broer — E39 er et massivt prosjekt som skal forbinde hele vestkysten, og det tar tiår å fullføre. Nye teknologi som selvkjørende betongpumper, drone-inspeksjon og 3D-printing kommer til å gjøre bygging raskere og billigere. Fokus på bærekraft betyr at mange nye anlegg bruker resirkulerte materialer.

Norges infrastruktur er noe landet er veldig stolte av — vi har noen av verdens vakreste og mest teknisk imponerende broer og tunneler. Det er en grunn til at mange av disse byggeplassene er besøkspunkter for turister som vil se hvordan ingeniørene bygger mirakler.