Norges største infrastrukturprosjekter: En oversikt

Norges gigantiske infrastrukturambisjon

Norge har flere store samferdsels- og infrastrukturprosjekter i gang samtidig, fra undersjøiske veitunneler og ny jernbane til kraftledninger og fangst og lagring av CO2. Nasjonal transportplan 2025–2036 legger opp til å bruke 1 308 milliarder kroner over tolv år på vei, jernbane, kyst og kollektivtransport, hvorav 484 milliarder kroner går til drift og vedlikehold, ifølge regjeringen.no.

Statens vegvesen, Bane NOR, Nye Veier, Kystverket og Statnett er byggherrer for de fleste av de største enkeltprosjektene. Flere av dem er blant de teknisk mest krevende som er bygget i Norge, blant annet E39 Rogfast, som skal bli verdens lengste og dypeste undersjøiske vegtunnel.

Gjennomgangen under viser kostnadsrammer, lengder og status på et utvalg av de største enkeltprosjektene innen vei, jernbane, kraftnett og karbonfangst.

De største infrastrukturprosjektene

E39 Rogfast mellom Randaberg og Bokn i Rogaland blir 26,7 kilometer lang og skal etter planen åpne i 2033, med en kostnadsramme på 20,6 milliarder 2020-kroner, ifølge Statens vegvesen. På det dypeste går tunnelen 392 meter under havoverflaten, ifølge Norges Geotekniske Institutt, som gjennomfører uavhengig kvalitetskontroll av byggingen. Når den står ferdig, blir Rogfast verdens lengste og dypeste undersjøiske vegtunnel, og skal kutte reisetiden mellom Stavanger og Bergen med rundt 40 minutter.

Follobanen mellom Oslo og Ski åpnet 11. desember 2022. Den 20 kilometer lange dobbeltsporede Blixtunnelen halverte reisetiden mellom Oslo S og Ski, fra 22 til 11 minutter, og hele prosjektet kostet 36,8 milliarder kroner justert for prisstigning, ifølge Bane NOR.

I Oslo bygger Fornebubanen ny T-bane mellom Majorstuen og Fornebu. Banen skal etter planen stå klar i 2029, og byggekostnadene er anslått til 23,3 milliarder 2021-kroner, ifølge Oslo kommune.

På E134 bygger Statens vegvesen nytt løp i Oslofjordforbindelsen, blant annet et nytt 7,4 kilometer langt løp i Oslofjordtunnelen og et nytt løp i Frogntunnelen. Stortinget har vedtatt en kostnadsramme på 7,75 milliarder 2024-kroner. Strekningen Vassum–Måna skal etter planen åpne for trafikk i 2029, mens det nye tunnelløpet etter planen er ferdig i 2031.

Stad skipstunnel gjennom Stadlandet skal bli verdens første fullskala skipstunnel. Kystverket og AF Gruppen signerte byggekontrakten 17. august 2026, med en kontraktsverdi på om lag 5,6 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift. Byggingen starter etter planen tidlig i 2027, og Stortinget har vedtatt en kostnadsramme på 8 588 millioner kroner inkludert merverdiavgift.

Brevik CCS, Heidelberg Materials sitt karbonfangstanlegg ved sementfabrikken i Brevik, ble offisielt åpnet 18. juni 2025 og skal fange rundt 400 000 tonn CO2 i året. Den fangede CO2-en fraktes til Northern Lights sitt mottaksanlegg i Øygarden, som startet injeksjon og permanent lagring 2 600 meter under havbunnen 25. august 2025. Første fase har en lagringskapasitet på 1,5 millioner tonn CO2 i året, og hele Langskip-prosjektet har en styringsramme på 30 milliarder kroner, hvorav staten bidrar med 20 milliarder, ifølge regjeringen.no.

Tall og trender

Nasjonal transportplan 2025–2036 setter av 1 308 milliarder kroner til transportsektoren over tolv år, hvorav 484 milliarder kroner går til drift og vedlikehold, ifølge regjeringen.no. Ved siden av vei og jernbane bygger Nye Veier ut 1 095 kilometer riksvei og 40 kilometer jernbane til en samlet utbyggingskostnad på 316 milliarder 2025-kroner, hvorav 152 kilometer er åpnet for trafikk. På kraftsiden planlegger Statnett å investere 150–200 milliarder kroner i transmisjonsnett og digitalisering de neste ti årene.

Norsk kompetanse og teknologi

Byggingen av Rogfast følges av uavhengig kvalitetskontroll fra Norges Geotekniske Institutt, som overvåker sprengningsarbeidet i en tunnel som på det dypeste går 392 meter under havoverflaten – dypere enn noen annen vegtunnel i verden.

På Vestfoldbanen bygger Bane NOR nytt dobbeltspor mellom Nykirke og Barkåker, en strekning på 13,6 kilometer med moderne ERTMS-signalanlegg. Sammenhengende dobbeltspor skal gjøre det mulig å kjøre fire tog i timen mellom Oslo og Tønsberg.

På kraftsiden bruker Statnett digitalisering og automatisering for å drifte og utvikle kraftsystemet mer effektivt, som del av en investeringsplan på 150–200 milliarder kroner i transmisjonsnett og digitalisering de neste ti årene.

Økonomisk og samfunnsmessig effekt

Formålet med de største veiprosjektene er kortere reisetid og mer forutsigbare fjordkryssinger. Rogfast skal kutte reisetiden mellom Stavanger og Bergen med rundt 40 minutter, ifølge Statens vegvesen.

For jernbane er gevinsten kortere reisetid mellom byer som fungerer som ett bo- og arbeidsmarked. Follobanen har halvert reisetiden mellom Oslo S og Ski, fra 22 til 11 minutter, og Fornebubanen skal gi et nytt T-banetilbud til Fornebu-området når den etter planen åpner i 2029.

Nasjonal transportplan 2025–2036 setter av 484 milliarder kroner, 40 prosent av rammen, til drift og vedlikehold av eksisterende vei og jernbane fremfor nye enkeltprosjekter, ifølge regjeringen.no.

Norges infrastruktur – investering i framtiden

Norges største infrastrukturprosjekter handler om mer enn vei og bane. Til sammen setter Nasjonal transportplan 2025–2036 av 1 308 milliarder kroner over tolv år, og enkeltprosjekter som Rogfast, Follobanen, Fornebubanen, Oslofjordforbindelsen, Stad skipstunnel og Langskip skal gi kortere reisetider, sikrere fjordkryssinger og lavere klimautslipp i tiårene fremover.