De 5 mest imponerende norske broprosjekter

Fjordene tvinger fram nye brotyper

Norges fjorder, dype sund og breie farvatn gjer at ingen enkelt brokonstruksjon løyser alle kryssingane. Der ein hengebru krev fjell å forankre spennet i, er botnen for djup andre stader til at ein kan fundamentere i det heile — og då må brubana flyte. Dei fem broprosjekta under er valt fordi dei viser breidda i norsk brubygging, frå hengebrua med Noregs lengste hovudspenn til dei to flytebruene som held brubana oppe på pontongar i staden for søyler.

Tala under — spennlengde, totallengde, opningsår og kostnad — er henta frå Statens vegvesen, Store norske leksikon og Wikipedia, og oppgitt i kroneverdien for byggeåret der ikkje anna er sagt.

Hardangerbrua — Norges lengste hengebrospenn

Hardangerbrua er en hengebru på riksvei 7 mellom Vallavik i Ulvik kommune og Bu i Ullensvang kommune, og krysser Hardangerfjorden. Brua har et hovedspenn på 1310 meter og en totallengde på 1380 meter — det lengste hovedspennet blant norske hengebruer, ifølge Statens vegvesen. Brua åpnet 17. august 2013 og kostet 2,5 milliarder kroner i 2013-verdi. Da den åpnet var den verdens tiende lengste hengebru målt i hovedspenn, ifølge Wikipedia. Brua erstattet fergesambandet Bruravik–Brimnes og kortet ned reisetiden mellom kommunene i indre Hardanger med 25 til 40 minutter.

Hålogalandsbrua — Narviks nye landemerke

Hålogalandsbrua krysser Rombaksfjorden like utenfor Narvik på E6, og er Norges nest lengste hengebru med et hovedspenn på 1145 meter og en totallengde på 1533 meter, ifølge Statens vegvesen. Brua åpnet 9. desember 2018 og kortet E6 forbi Narvik inn med 18 kilometer, noe som ifølge Statens vegvesen reduserte reisetiden mot Vesterålen, Lofoten og Tromsø med 15–20 minutter. Prosjektet kostet om lag 4 milliarder kroner.

Bømlabrua — del av Trekantsambandet

Bømlabrua er en hengebru mellom Bømlo og Stord i Vestland, med et hovedspenn på 577 meter og en totallengde på 998 meter, ifølge Wikipedia. Tårnene rager 105 meter over vannet, og seilingshøyden er 36 meter. Brua åpnet 30. april 2001 som en del av Trekantsambandet, som samlet kostet 1,814 milliarder kroner i 2000-verdi; Bømlabrua alene sto for 336 millioner av dette. Trekantsambandet knytter også sammen Stordabrua og undersjøiske Bømlafjordtunnelen, og fjernet det siste fergesambandet mellom Bergen og Haugesund.

Bergsøysundbrua — Norges første flytebru

Bergsøysundbrua på E39 i Møre og Romsdal knytter sammen Aspøya i Tingvoll kommune og Bergsøya i Gjemnes kommune over Bergsøysundet. Den ble åpnet i 1992 som Norges første moderne flytebru: en fagverkskonstruksjon i stål som hviler på syv ovale betongpontonger, 931 meter lang med et lengste spenn på 106 meter, ifølge Store norske leksikon. Sammen med Nordhordlandsbrua er den én av bare to flytebruer av sitt slag i verden, og brua er del av det nasjonale verneplanverket for veier og bruer som kulturminne.

Nordhordlandsbrua — flytebru og skråstagbru i ett

Nordhordlandsbrua krysser Salhusfjorden på E39 mellom Hordvik i Bergen og Flatøy i Alver kommune. Brua kombinerer en 1246 meter lang flytebru med en 346 meter lang skråstagbru over skipsleia, til sammen 1610 meter — brua med størst totallengde av de fem i denne listen. Skråstagdelen har et hovedspenn på 172 meter. Brua åpnet 22. september 1994 og er verdens lengste flytebru uten forankring i begge ender, ifølge Store norske leksikon.

Fem broer, fem løsninger

Hovedspennene varierer sterkt: Hardangerbruas 1310 meter er mer enn dobbelt så langt som skråstagspennet på Nordhordlandsbrua (172 meter). De to flytebruene, Bergsøysundbrua og Nordhordlandsbrua, løser dype fjordkryssinger uten å fundamentere i bunnen, ved å la brubanen hvile på betongpontonger i stedet for søyler eller fjellforankrede kabler. Byggeårene spenner fra 1992 (Bergsøysundbrua) til 2018 (Hålogalandsbrua). Der byggekostnad er kjent i kilder, kostet Hardangerbrua 2,5 milliarder kroner (2013-verdi), Hålogalandsbrua om lag 4 milliarder kroner, og hele Trekantsambandet — som Bømlabrua er én av tre kryssinger i — 1,814 milliarder kroner (2000-verdi).

Neste kapittel: ferjefri E39

Det neste store kapittelet i norsk brubygging er ferjefri E39, som etter planen skal knytte sammen Kristiansand og Trondheim uten fergesamband. Det mest kjente enkeltprosjektet er brua over Bjørnafjorden mellom Stord og Os (Hordfast), der Statens vegvesen skriver at «verdas lengste flytebru er planlagt over Bjørnafjorden», mellom Røtinga og Reksteren. Prosjektet er ikke bygget: reguleringsplanen var på offentlig høring sommeren og høsten 2026, og i Nasjonal transportplan 2025–2036 står det ført opp i en utviklingsportefølje uten plass innenfor gjeldende planperiode — Stortinget har ikke bevilget penger til bygging. Flere andre fjordkryssinger i ferjefri E39-programmet, som E39 Bokn–Bømlafjorden, er på tilsvarende vis fortsatt i planleggingsfasen.