Hvordan bygges tunneler under fjellene?

Norge: Tunnelrikets hjørne

Norge hadde i 2022 over 1260 veitunneler med en samlet lengde på omkring 1550 kilometer, i tillegg til cirka 3100 kilometer med vannkrafttunneler og en samlet tunnellengde på omkring 8000 kilometer, ifølge Store norske leksikon.

Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal kommuner i Vestland fylke er 24,5 kilometer lang og dermed verdens lengste veitunnel, og den ble åpnet i år 2000, ifølge Store norske leksikon.

I Norge er boring og sprengning tilnærmet enerådende som byggemetode for alle typer tunneler i berg, ifølge Store norske leksikon. For hver salve rykker man fram et antall meter bestemt av boredybde og sprengningsresultat, og inndriften avhenger sterkt av bergmassenes kvalitet.

Tunnelboremaskinen: Giganten under bakken

En tunnelboremaskin (TBM) er en maskin som borer ut tunneler med fullt tverrsnitt i én operasjon. Helt foran på maskinen er det et roterende skjold, kalt et borhode, med utskiftbare borverktøy som står for løsbrytningen av berget, ifølge Store norske leksikon.

For å få den nødvendige trykkraften mot bergoverflaten er maskinen utstyrt med hydrauliske sylindere, ifølge Store norske leksikon. Den første moderne tunnelboremaskinen ble oppfunnet av James Robbins i 1952 og brukt til å bore en vanntunnel for et vannkraftverk, ifølge Store norske leksikon.

Tunnelboremaskiner fikk stor betydning i vannkraftutbyggingen i Norge etter 1970, ifølge Store norske leksikon. Slike maskiner benyttes i økende grad også til jernbane- og veitunneler.

Å lese berget: Geologien som bestemmer alt

Før et tunnelanlegg starter, gjennomfører ingeniører bergundersøkelser for å kartlegge stabilitet og vannforhold. En av de største utfordringene er vann, som kan strømme inn hvis man treffer på grunnvannshorisonter eller høyt trykk.

I dårlige bergmasser med stort behov for stabilitetssikring blir inndriften sterkt redusert, gjerne til en tredjedel eller lavere, ifølge Store norske leksikon. Ingeniørene må derfor tilpasse metode og sikring etter de geologiske forholdene.

Norge har erfaring med tunnelbygging i ulike bergarter, og hvert prosjekt krever tilpasning av boremetode og sikring basert på funnene i bergundersøkelsene.

Tall og trender

Lærdalstunnelen er 24 509 meter lang og dermed verdens lengste veitunnel på E16 mellom Håbakken i Lærdal og Nyheim i Aurland kommune i Vestland, ifølge Store norske leksikon. Anleggsarbeidet startet i 1995 og tunnelen ble åpnet for trafikk 27. november 2000, ifølge Store norske leksikon. I små tverrsnitt (omkring 20 m²) i god bergmasse kan inndriften være 60–75 meter i løpet av en normal arbeidsuke, mens den i tverrsnitt på 40–80 m² kan være 35–50 meter per uke, ifølge Store norske leksikon.

Sikkerhet under bakken

Tunnelkonstruksjon er krevende arbeid. Arbeidsmiljøet er regulert, og arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidstiden ved dagarbeid i tunneldrift ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer og 36 timer i løpet av sju dager, ifølge Store norske leksikon.

Lærdalstunnelen har på grunn av lengden flere utvidelser i tunnelløpet med spesiell belysning for å gi variasjon i kjøreopplevelsen. Passeringstiden er om lag 20 minutter, og det er lagt stor vekt på belysning, variasjon i kjøreopplevelsen og ventilasjon for å redusere ulykkesrisikoen, ifølge Store norske leksikon.

Framtiden: Faglig utvikling

Tunnelbyggingen i Norge utvikles stadig. God planlegging og sikkerhetsforvaltning står sentralt i nye prosjekter, og det internasjonale tunnelforumet i Tromsø i april 2026 ventet over 300 deltagere, ifølge Statens vegvesen.