En guide til discjockeyens rolle: hva en DJ gjør, hvilke scener som finnes, og hvordan DJ-kulturen utviklet seg fra diskotekene.
Kort fortalt
- Røtter i 1940- og 50-tallet
- Diskotekene med sine DJs har røtter helt tilbake til 1940- og 50-tallet i europeiske klubber, ifølge Store norske leksikon.
- Jamaikansk DJ-tradisjon
- På Jamaica kalles ofte en toaster for DJ, mens en discjockey kalles selecter, ifølge Store norske leksikon.
- Kristiania på 1990-tallet
- Nattklubben Kristiania trakk store internasjonale navn til jobben som DJ på 1990-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (7)
Fra hobbyist til festival-scenen
En DJ ser musikken annerledes enn alle andre i rommet. Mens publikum danser og nyter øyeblikket, er DJ-en fokusert på å skape gode overganger mellom låtene. Det er både kunst og håndverk.
For noen starter det som en hobby hjemme. For andre er det en drøm å spille for et dansegulv. Men hva kreves egentlig for å bli DJ, og hva er det som driver dem?
Hvordan du starter som DJ
Du trenger ikke et stort studio for å begynne. En laptop, en kontroller og DJ-programvare er nok for mange nybegynnere. Det finnes også gratis opplæringsmateriale på nett, og du kan bruke flere måneder på å øve hjemme før du tar en gig.
Små oppdrag på barer eller fester med venner er en typisk første erfaring. Etter hvert kan du søke deg til større scener hvis du bygger opp erfaring og et nettverk.
Realiteten: Ikke kun musikk og glitter
Å jobbe som DJ på en nattklubb innebærer å spille i et miljø som ofte er kjent for levende musikk, innovative cocktailbarer eller sceneshow, ifølge Store norske leksikon. De største byene har nattklubber med ulike profiler som retter seg mot ulike publikum.
DJ-ens oppgave er å velge og remikse sanger som danserne ønsker seg, og å skape gode overganger mellom låtene, ifølge Store norske leksikon. Det krever konsentrasjon og teknisk innsikt, selv når publikum er i festmodus.
Ulike typer DJ-er
I Jamaica har mobile diskoteker, såkalte sound systems, spilt en sentral rolle siden 1960-årene, ifølge Store norske leksikon. Der kalles ofte en toaster for DJ, mens en discjockey kalles selecter, og en mer klassisk syngende vokalist kalles singjay, ifølge Store norske leksikon.
I diskokulturen på 1970-tallet fikk DJ-ene en viktig rolle på nattklubber og diskoteker, ifølge Store norske leksikon. I Norge trakk Nattklubben Kristiania store internasjonale navn til jobben som DJ på 1990-tallet, ifølge Store norske leksikon.
DJ-kulturens historie
Diskomusikken har røtter i europeiske klubber som erstattet levende musikk med å spille plater, og på denne måten oppstod diskotekene med sine DJs helt tilbake på 1940- og 50-tallet, ifølge Store norske leksikon. På starten av 1970-årene vokste discobevegelsen frem i New York, og DJ-ene fikk en viktig rolle ved å skape gode overganger mellom låtene, ifølge Store norske leksikon. Et kjent eksempel er nattklubben Studio 54 i New York. I 1977 gjorde filmen «Saturday Night Fever» disko mer akseptert, ifølge Store norske leksikon.
Kjente scener
I Norge var Smuget en viktig musikkscene og et sosialt møtested fra 1983 til 2011, ifølge Store norske leksikon. Nattklubben Kristiania trakk store internasjonale navn til jobben som DJ på 1990-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Drømmen er mulig — men krever dedikasjon
Å bli DJ er ikke nødvendigvis en karrierevei for alle. Du må elske musikk, være tålmodig gjennom øvingsfasen, og tåle både vellykkede og mindre vellykkede opptredener. Men hvis du har lidenskap og er villig til å jobbe, er det mulig å utvikle seg.
Norge har en aktiv nattklubbkultur, og det finnes muligheter både på små og store scener. Start hjemme, øv hardt, bygg nettverk, og ta en gig når du føler deg klar. Uansett om målet er en stor scene eller en hyggelig hobby, er musikken utgangspunktet.
Emner
