Teknologi & innovasjonPublisert: 18. juli 20256 min lesing

Slik er det å jobbe med kvantedatamaskiner

Vi møter en forsker og får svar på mystiske spørsmål

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kvantedatamaskiner høres ut som science fiction — men de finnes og brukes allerede for å løse…

Kvantedatamaskiner høres ut som science fiction — men de finnes og brukes allerede for å løse komplekse problemer.

Kvantedatamaskiner høres ut som science fiction. Vi møter en forsker som jobber med teknologien hver dag — og får svar på spørsmål du kanskje lurer på.

Annonse

Ja, de er virkelige — og de endrer allerede verden

Kvantedatamaskiner høres ut som noe fra en science-fiction-film. Men de finnes virkelig, og de brukes allerede til å løse problemer som vanlige datamaskiner sliter med. Vi møter Dr. Emma Larsen som jobber med kvanteteknologi til daglig, og får forklaringer som faktisk gir mening.

«Jeg får mye spørsmål fra venner som tror jeg driver med magi,» sier Emma med et smil. «Det finnes ikke magi, bare fysikk som de fleste ikke har hørt om.»

Men hva er egentlig en kvantedatamaskin?

En vanlig datamaskin jobber med bits — små enheter som er enten 0 eller 1. En kvantedatamaskin jobber med kvantbits, eller «qubits». En qubit kan være både 0 og 1 samtidig. Det høres ut som nonsens, men det er faktisk mulig på det kvantale nivået.

«Tenk på det sånn: en vanlig datamaskin sjekker en dør av gangen — er den låst eller låst opp. En kvantedatamaskin sjekker alle dørene samtidig. Det gjør den utrolig rask for visse typer problemer,» forklarer Emma.

Fordi en qubit kan være både 0 og 1 samtidig (det kalles «superposisjon»), kan en kvantedatamaskin teste mange muligheter parallelt. For problemer som krever å sjekke millioner av kombinasjoner, er kvantedatamaskiner eksponentielt raskere enn vanlige datamaskiner.

Hva brukes de til i dag?

Kvantedatamaskiner brukes ennå ikke for å spille Fortnite eller surfe på nettet. De er for spesialiserte og dyre for sånt. I dag brukes de først og fremst til forskningsprosjekter og industriproblem der hastighet er kritisk.

«Vi jobber mye med medisineutvikling. Å forstå hvordan molekyler fungerer tar vanlige datamaskiner tusenvis av timer. En kvantedatamaskin kan gjøre det på minutter,» sier Emma. Andre bruksområder inkluderer optimalisering av komplekse systemer (som rutting i logistikk), materialforskning, og kryptoanalyse.

«Vi er fortsatt i de tidlige dagene. Det er litt som datamaskiner på 1950-tallet — de var enorme, dyre, og bare universiteter hadde dem. Men potensielt kan de endre verden.»

Annonse

Tall og trender

Kvanteteknologi blir stadig bedre. I 2023–2024 gjorde flere kvantedatamaskinprodusenter gjennombrudd i stabilitet og feilreduksjon. Det er fortsatt lite, men trenden er klar: vi er på vei mot større, mer stabile kvantedatamaskiner som kan løse stadig mer komplekse problemer.

Operative kvantedatamaskinerRundt 50–100 verden over
Qubits på ledende maskiner1000–5000
År til praktisk dominans5–20 år (ifølge eksperter)

Men hva er utfordringene?

Kvantedatamaskiner er «kjedelige». De må være veldig kalde — nærmest absolutt null — for å fungere. De er også følsomme for støy og må isoleres fra verden rundt dem. En kvantedatamaskin trenger hele et bygningsverk rundt seg bare for å eksistere.

Og selv om kvantedatamaskiner er rask for noen oppgaver, er de treg for andre. De erstatters ikke vanlige datamaskiner — de utfyller dem. En kvantedatamaskin bruker vanlige datamaskiner for å forberede og analysere data.

«Vi er i en fase hvor vi finner ut hva kvantedatamaskiner er *virkelig* gode til. Og det krever eksperimenter, feiling, og tålmodighet,» sier Emma.

En forskers drøm

«Når folk spør meg hva jeg gjør, sier jeg at jeg jobber med datamaskiner som lever i en helt annen verden. De bruker fysikk som er så merkelig at selv Albert Einstein var usikker. Det er det beste jobben i verden,» sier Dr. Emma Larsen.

"Jeg jobber med datamaskiner som bruker fysikk som er så merkelig at selv Albert Einstein var usikker. Det er det beste jobben i verden."

— Dr. Emma Larsen, kvanteteknolog ved forskerinstitutt
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å jobbe med kvantedatamaskiner» om?

Kvantedatamaskiner høres ut som science fiction. Vi møter en forsker som jobber med teknologien hver dag — og får svar på spørsmål du kanskje lurer på.

Hva bør du vite om ja, de er virkelige — og de endrer allerede verden?

Kvantedatamaskiner høres ut som noe fra en science-fiction-film. Men de finnes virkelig, og de brukes allerede til å løse problemer som vanlige datamaskiner sliter med. Vi møter Dr. Emma Larsen som jobber med kvanteteknologi til daglig, og får forklaringer som faktisk gir mening.

Men hva er egentlig en kvantedatamaskin?

En vanlig datamaskin jobber med bits — små enheter som er enten 0 eller 1. En kvantedatamaskin jobber med kvantbits, eller «qubits». En qubit kan være både 0 og 1 samtidig. Det høres ut som nonsens, men det er faktisk mulig på det kvantale nivået.

Hva brukes de til i dag?

Kvantedatamaskiner brukes ennå ikke for å spille Fortnite eller surfe på nettet. De er for spesialiserte og dyre for sånt. I dag brukes de først og fremst til forskningsprosjekter og industriproblem der hastighet er kritisk.

Hva bør du vite om tall og trender?

Kvanteteknologi blir stadig bedre. I 2023–2024 gjorde flere kvantedatamaskinprodusenter gjennombrudd i stabilitet og feilreduksjon. Det er fortsatt lite, men trenden er klar: vi er på vei mot større, mer stabile kvantedatamaskiner som kan løse stadig mer komplekse problemer.

Men hva er utfordringene?

Kvantedatamaskiner er «kjedelige». De må være veldig kalde — nærmest absolutt null — for å fungere. De er også følsomme for støy og må isoleres fra verden rundt dem. En kvantedatamaskin trenger hele et bygningsverk rundt seg bare for å eksistere.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker teknologi & innovasjon. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.