Slik er det å løpe maraton — grenseflytting i praksis

Når 42 kilometer ikke er nok

42,195 kilometer. Det er lengden på maraton — og for mange løpere er det bare starten. Ultraløp strecker seg 50, 100, ja selv 250 kilometer. Disse løperne driver seg selv langt forbi hva de visste var mulig, både fysisk og psykisk.

I Norge er maraton- og ultraløp-kulturen voksende, med årlige event som Åre Marathon og Pikabu Trail som trekker tusenvis av deltagere. Men hva driver folk til å løpe så langt?

Vi møtet dedikerere som har gjort grenseflytting til sin lidenskap.

Tall og trender

Maraton- og ultraløp har eksplodert i popularitet det siste tiåret.

Møt en ultraløper

Kristin Svendsen er ultraløper og arrangør av flere løpeevent i Trøndelag. Hun har løpt mer enn 20 ultramaraton og sier at hvert eneste løp lærer henne noe nytt om seg selv.

"Det første du lærer er at maraton er 99% mental. Kroppen din kan mer enn du tror — det er hodet som gir opp først."

Hvordan man forbereder seg

Trening for maraton eller ultraløp er ikke noe man gjør raskt. Det krever måneder med konsekvente løpeturer, styrketrening, og ikke minst recovery. Mange løpere lager detaljerte treningsplaner.

Dietten spiller også stor rolle — hva du spiser under og før løpet kan være avgjørende for hvordan du presterer de siste timene.

Psykologien bak ekstremløping

Det som fascinerer forskere er ikke primært det fysiske — det er tankegangen. Ultraløpere rapporterer en slags meditativ tilstand når de løper over mange timer. Hjernen slutter å motstreve og sier ja.

For mange er det også en form for terapi — en måte å behandle stress, dårlig selvbilde, eller bare å flykte fra hverdagens kaos i noen timer eller dager.

Livet etter mållinjen

Når du krysser mållinjen etter 8, 12, eller 24 timer, er det både eufori og smerte. Kroppen er utmattet, og det tar uker å komme seg skikkelig. Men de fleste sier at det var verdt det.

Mange ultraløpere blir «addicted» til følelsen og planlegger allerede sitt neste løp før det forrige er over.