Slik er det å leve med fullt smarthjem i 2026
En teknologientusiast deler erfaringer fra sitt digitale hjem

IoT-enheter og smart-automatisering gjør hjemmet mer intelligent — men er det virkelig bedre?
En Oslo-basert teknologientusiast har installert hundrevis av IoT-enheter. Vi intervjuer ham om hva som virker, hva som ikke virker, og om smart-hjemmet gjør livet lettere.
Fra drøm om fremtidshjemmet til virkelighet — med både fordeler og skuffelser
Jeg solgte min leilighet og kjøpte et hus med ett mål: Å gjøre det til et fullt smart hjem. Fem år senere har jeg installert 127 IoT-enheter — smarte lys, temperatursensorer, kameraer, dørserier og hele spekteret av gadgeter. Drømmene var store. Tenk på å vekne opp mens huset varmer opp badegrommen din og setter på kaffen.
Realiteten er mer komplisert. Ja, noe av det fungerer fantastisk. Men mye av det er dårlig gjennomtenkt, krever vedlikehold og sikkerhet som folk ikke tenker på. Det fører faktisk til MER frustrasjon enn mindre når det ikke virker. I dag skal jeg dele hva som virkelig virker, hva som er meningsløs gadget-drap, og hva norges 500.000 mennesker med smarthjem-enheter bør vite.
Det er en ærlig rapport fra granskningene fra innsiden.
Hvor mange nordmenn har faktisk smarthjem?
Smarthjem er ikke lengre nisjekult. 38 prosent av norske huseiere har minst en smart-enhet. Den typiske investeringen starter på 45.000 kroner og vokser derfra. Men hva får de egentlig for pengene?
Teknologen: «Det beste som hendte meg var å fjerne halvparten»
Torsten Håvik begynte entusiastisk. Men etter fem år har han lært hva som virker og hva som er ren plastikk.
"Mitt råd til alle: Start med ett system, ikke fem. Velg én plattform — Apple Home, Google Home eller Amazon Alexa — og sto der. Jeg brukte hundretusener på enheter som ikke fungerte sammen. Jeg fjerner trolig 50 prosent av det jeg installerte. De resterende 50 prosentene? Dem bruker jeg hver dag."
Det som virker VIRKELIG bra — og hvorfor
Smarte lys: Jeg trodde dette var bortkastet penger, men jeg bruker det hundrevis av ganger årlig. Muligheten til å dimme lyset fra sofaen, eller å sette lyset til å gradvis øke når jeg vekker — det endrer søvn og morgenhumør. Verdt det.
Smarte termostater: Jeg sparte faktisk 15.000 kroner årlig på energi ved å installere intelligente varmeenheter. Huset varmes kun når det trengs, når jeg er hjemme, basert på været. Jeg anbefaler alle dette.
Dørklokker med video: Sikkerheten er merkbar. Jeg kan se hvem som ringer før jeg åpner døren, selv når jeg er på jobb. Hvis noen kommer for å stjele pakker, har jeg gjennomsnittlig fra første forsøk.
Smarte søkelys med bevegelsessensorer: Når jeg kommer hjem sent, tennes lyset automatisk. Det er både praktisk og gjør at huset ikke ser forlatt ut.
Robot-støvsuger: Huset blir reint, jeg slipper å tenke på det. Fantastisk.
Det som er rent meningsløs og det jeg fjernet
Smart kjøleskap og oppvaskmaskin: De lover å kunnge deg når du mangler melk eller når oppvasken er ferdig. Jeg kan se kjøleskapet mitt når jeg går forbi det. Dette løser problemer som ikke finnes.
Smarte gardiner: Jeg kjøpte disse for 25.000 kroner. De mørkner mørkingen, og jeg bruker dem aldri. Når en mekanisme knekk en gang, koster det 8.000 kroner å reparere.
Smartklokker fra soveromet: Jeg tok dem vekk fordi jeg ble paranoid over dataene. Hvem eier all denne søvninformasjonen min? Jeg sov BEDRE når jeg sluttet å måle søvnen min.
Smarte kjøkkenutstyr: Jeg elsker å lage mat, og å ta disse beslutningene. Disse gadgetene fjerner glede, ikke legger til.
Smarte speil og toaletter: Jeg kjøpte speil som kunne vise været og nyheter. Jeg bruker speilet for å se meg selv, ikke for å lese nyheter. Elektronikken i badet korroderer raskt.
Det ingen snakker om: Sikkerhet og personvern
Her er det jeg var dårligst forberedt på: Alle disse enhetene sender data. Kameraene mine tar filmer. Temperatursensorene mine sender data om når jeg er hjemme. Assistent-mikrofonene mine må lytte for å høre «Hei Google». Med tiden skjønte jeg hvor ukomfortabel jeg var med dette.
Jeg fjernet alle mikrofonene mine. Jeg deaktiverte kameraene. Jeg bruker bare enheter som ikke er koblet til skyen — lokale systemer som ikke deler data med Amazon eller Google. Hvis du skal installere smarthjem, velg åpen-kildekode-løsninger eller kjøp enheter som prioriterer personvern.
Ikke kjøp smart-enhet fra merke du aldri har hørt om. Kinesiske generic smarthjem-systemer samler data og sender den til servere i Kina. Det er risikoen som ikke lønner seg.
Er det verdt det? Ja — men velg klokt
Etter fem år kan jeg si: Ja, det gjøre livet mitt enklert. Men bare fordi jeg har valgt klogt. Jeg bruker omtrent 50 av de 127 enhetene jeg installerte. Hvis jeg skulle gjøre det igjen, ville jeg begynne med tre ting: smarte lys, smart termostat og dørklokke. Det ville kostet 20.000 kroner og gitt 80 prosent av nytten.
Det viktigste jeg lærte: Teknologi skal løse virkelige problem. «Men det er cool» er ikke god nok grunn. Privartvern og sikkerhet er verd at investeringen. Smarthjem er ikke fremtiden — det er nåtiden. Men det er ikke fremtiden som filmene lovet.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å leve med fullt smarthjem i 2026» om?
En Oslo-basert teknologientusiast har installert hundrevis av IoT-enheter. Vi intervjuer ham om hva som virker, hva som ikke virker, og om smart-hjemmet gjør livet lettere.
Hva bør du vite om fra drøm om fremtidshjemmet til virkelighet — med både fordeler og skuffelser?
Jeg solgte min leilighet og kjøpte et hus med ett mål: Å gjøre det til et fullt smart hjem. Fem år senere har jeg installert 127 IoT-enheter — smarte lys, temperatursensorer, kameraer, dørserier og hele spekteret av gadgeter. Drømmene var store. Tenk på å vekne opp mens huset varmer opp badegrommen din og setter på kaffen.
Hvor mange nordmenn har faktisk smarthjem?
Smarthjem er ikke lengre nisjekult. 38 prosent av norske huseiere har minst en smart-enhet. Den typiske investeringen starter på 45.000 kroner og vokser derfra. Men hva får de egentlig for pengene?
Hva bør du vite om teknologen: «Det beste som hendte meg var å fjerne halvparten»?
Torsten Håvik begynte entusiastisk. Men etter fem år har han lært hva som virker og hva som er ren plastikk.
Hva bør du vite om det som virker VIRKELIG bra — og hvorfor?
Smarte lys: Jeg trodde dette var bortkastet penger, men jeg bruker det hundrevis av ganger årlig. Muligheten til å dimme lyset fra sofaen, eller å sette lyset til å gradvis øke når jeg vekker — det endrer søvn og morgenhumør. Verdt det.
Hva bør du vite om det som er rent meningsløs og det jeg fjernet?
Smart kjøleskap og oppvaskmaskin: De lover å kunnge deg når du mangler melk eller når oppvasken er ferdig. Jeg kan se kjøleskapet mitt når jeg går forbi det. Dette løser problemer som ikke finnes.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





