Slik formet istidene kontinentene våre

Istiden som skulptør

Når du står på toppen av en fjell i Norge og ser ned på de dype dalene og de spisse tindene, ser du verkene av istiden. For millioner av år siden dekket enorme ismasser store deler av Europa, Nord-Amerika og Asia. Istiden var ikke én enkelt periode, men fire store istider som var atskilt av varmere perioder kaldt interglasiale.

Den siste istiden endte for omkring 11 700 år siden, og ismasene som dekket Norge var så tykke at de kunne nå over 3 kilometer høyt. Denne ufattelige massen av is hadde enormt stor kraft — den kunne erodere hele fjellkjeder og endre jordens overflate fullstendig.

Hvordan isen skapte landskapet

Istidenes ismasser bevegde seg som gigantiske conveyer belts gjennom dalene. Når isen glei nedover, tok den med seg steiner, grus og løsmasser. Berget under isen ble polert og slipt til glatte flater. Områder som motsto erosjonen bedre ble stående igjen som høytland. Således oppsto de karakteristiske U-formede dalene som vi ser i Skandinavia i dag.

En av de mest spektakulære formene fra istiden er morenene — de lange åsene av sand og grus som isen la igjen da den smeltet og trakk seg tilbake. I Norge er landformen preget av disse istidsarven — fra de dype fjordene som ble uthulet av isstrømmer, til de små, klare innsjøene som ble skapt da biter av is ble igjen og smeltet.

Norges spesielle geologi

Norge er kanskje det landet i verden som er mest preget av istiden. Fjordene våre — fra Geirangerfjorden til Sognefjorden — er alle utgravd av enorme isstrømmer som flot ned fra fjellet. Disse isstrømmene var som kolossale isbre som var tusen ganger større enn dagens breer. Når de smeltet for tusen år siden, la de igjen det dramatis landskap vi kjenner i dag.

Hvis du dykker ned i Sognefjorden på dypet, finner du løsmasser som ble avleirt av istiden. Fjellene rundt er blottet for løsmasser helt opp til skyene — isen har bokstavelig talt skrelt ned alt løsmateriale. Dette gjorde Norge til en stor steinbrudd for istiden.

Tall og trender

Under den siste istiden var havnivået 120 meter lavere enn i dag. Omkring 11 700 år siden begynte istiden å ende, og siden da har havet steget og kontinentene har hevet seg — prosesser som fortsetter den dag i dag.

Fra en paleoklimatolog

"Istiden var jordens største arkitekt. Hvert fjell, hver dal, hver innsjø i Skandinavia er et bevis på isens ufattelige kraft."

Istiden påvirker oss fortsatt

Selv om istiden endte for 11 700 år siden, påvirker den oss fortsatt i dag. Bergarten fra istiden bestemmer hvor vi finner mineralressurser, hvor vi kan bygge og hvilken jord vi bruker til landbruk. Brukssteinen som brukes i byggene våre, og sanden som brukes i konstruksjon, kommer fra istidenes erosjon.

Noe av det mest fascinerende er at hele Skandinavia fortsatt hever seg fordi istrykketet er borte — en prosess som kalles isostatisk heving. Langs norskekysten hever landet seg omtrent 8 millimeter per år. Det betyr at de gamle strandlinjene fra istiden nå ligger flere hundre meter over havet — et stille minne om hvor voldsomt det har vært på denne planeten vår.