Slik leses jeg verdensautører på norsk

Hvorfor oversatt litteratur betyr alt

Jeg vokste opp med Astrid Lindgren, Leo Tolstoy og Ayn Rand – alle oversatt til norsk. Uten disse oversettelsene hadde jeg mistet tusenvis av andres perspektiver og historier. Oversatt litteratur er et vindu inn i andre kulturer og måter å tenke på.

I dag leser jeg også originalspråk hvis jeg kan, men oversettelser gjør verdensiteratur tilgjengelig for alle – ikke bare polyglotter. En dårlig oversettelse kan ødelegge en bok, men en god oversettelse kan være kunstverket i seg selv. Oversettere er usynlige helter.

Norge har vært veldig heldige når det gjelder oversettelser. Vi har høy forbruk av bøker, god støtte for oversettelse-industri, og et marked som valoriserer utenlandsk litteratur. Men det betyr ikke at alt blir oversatt.

De klassikere som formet meg

«Anna Karenina» av Tolstoy var første gang jeg fikk innsikt i menneskehetens største spørsmål gjennom fiksjonen. Det var også første gang jeg innså at en bok kunne være både underholdning og filosofi. Samtidig leste jeg Jane Austen, som ga meg humor og sosial skarphet.

Senere oppdagete jeg latinamerikansk litteratur – Gabriel García Márquez, Isabel Allende – som introduserte «magic realisme». Disse bøkene endret hvordan jeg tenker om fortelling. Jeg leste også japansk litteratur – Haruki Murakami, Banana Yoshimoto – som introduserte helt andre estetikker.

Punkt er: hvis jeg bare hadde lest norsk litteratur, ville min forståelse av mennesket og verden vært enormt begrenset. Oversatt litteratur er ikke et sidesteg fra «ekte» litteratur – det er hovedveien til global forståelse.

Moderne oversettelser: fra Asia til Afrika

I dag er det bedre tilgang enn noen gang til litteratur fra Asia, Afrika og Midtøsten. Autører som Salman Rushdie, Chimamanda Ngozi Adichie og Kazuo Ishiguro blir oversatt raskt. Dette er fordi engelsk-språklige marked trekker oppmerksomheten først, og så kommer andre språk.

Det som fremdeles er problem er at mange bøker oversettes sakte eller aldri. Hvis en bok ikke blir bestseller på engelsk først, kan den være umulig å få oversatt til norsk. Dette betyr at mye afrikansk og asiatsik litteratur forblir utilgjengelig – en usynlig form for censur.

Jeg oppfordrer lesere til å støtte «små» oversettelser – bøker fra mindre språkgrupper, mindre kjente forfattere. Bokhandlere er helter som velger å lagerhold disse bøkene selv når det ikke selges mye.

Tall og trender

Fremtiden for oversatt litteratur

AI og maskinoversetting vil endre hvordan vi konsumerer litteratur. Men jeg tror menneskelig oversettelse vil forbli viktig for kunst og fiksjoner. Maskin kan oversette ord, men ikke sjelselen i et verk. En godt oversatt roman er både tro mot originalen og levende på målspråk.

Jeg håper fremtiden bringer mer diversitet i oversettelser – mer afrikanisk litteratur, mer litteratur fra Midtøsten. Jeg håper også at norske forfattere blir oversatt mer, slik at verden kan lese oss.

Som leser oppfordrer jeg deg til: les bredere, søk oversettelser fra uvanlige språk, støtt små utgaver som satser på oversettelser, og gjør det klart overfor bokhandeler at du vil ha mer mangfold.

Fra en oversetter

Ingrid, profesjonell oversetter av tysk og fransk litteratur, deler sin visjon.

"Oversettelse er aldri perfekt – det handler alltid om valg. Er jeg tro til originalen eller gjør jeg det naturlig på norsk? Jeg ser lesere som skapende partnere. Når du leser en oversettelse, er du også en medskaper av betydningen. Takk for at dere leser oss."