Slik fungerer demokratiet i Norge

Demokrati og valg i Norge

Norge er et representativt demokrati med stortingsvalg hvert fjerde år, der befolkningen velger representanter som tar beslutninger på vegne av alle, ifølge Store norske leksikon.

For å stemme ved stortingsvalg må man være norsk statsborger og ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, ifølge Store norske leksikon.

Sammenlignet med andre land har Norge høye nivåer av sosial tillit, noe som blant annet kan tilskrives den egalitære kulturen og velferdsstaten, ifølge Store norske leksikon.

Valg og stemmegivning

Ved stortingsvalg i Norge går velgerne til et valglokale for å levere stemmen sin, ifølge Lille norske leksikon.

Representantene velges for fire år av gangen, og det kan også velges en vara som går inn når representanten ikke kan delta, ifølge Lille norske leksikon.

Norge bruker forholdstallsvalg etter Sainte-Laguës metode, slik som Sverige og Danmark, ifølge Store norske leksikon.

Politiske valg er en nødvendig del av et demokrati, men også autoritære stater kan avholde valg, ifølge Store norske leksikon.

Demokratiets utbredelse

De fleste vestlige land har hatt demokratisk styreform i lang tid, og et flertall av verdens land er i dag demokratisk styrt, etter at mange land gikk over til demokrati i tiden etter 1990, ifølge Store norske leksikon. Likevel er det ikke slik at valg i seg selv garanterer et reelt demokrati; mange diktaturer bruker valg for å legitimere et ikke-demokratisk system, ifølge Store norske leksikon.

Polarisering og sosiale medier

Polarisering betyr en skjerping av standpunkter, slik at to klart motstridende og ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde, ifølge Store norske leksikon. Sosiale medier har ført til bekymring for at brukere skal isoleres i «filterbobler», men det er ifølge forskningen lite belegg for at plattformene skaper slike bobler, ifølge Store norske leksikon.

Populisme og nye aktører i Europa

Populistiske partier har vokst i styrke i Europa de siste tiårene, særlig på høyresiden, ifølge Store norske leksikon.

Populisme appellerer til «folket» som motsetning til «eliten», og er skeptisk til etablerte politiske partier, konstitusjonelle begrensninger og overnasjonale organisasjoner, ifølge Store norske leksikon.

Kommunikasjonsstrategien vektlegger ofte kritikk av eliter som akademikere, dommere, medier og finanselite, ifølge Store norske leksikon.

Hva kan du gjøre for å styrke demokratiet?

Som innbygger kan du engasjere deg i demokratiet ved å sette deg inn i saker før du deler informasjon, og ved å følge med på ulike synspunkter. Det kan også være verdifullt å diskutere politikk med mennesker du er uenig med, uten å bli fientlig. Å bruke stemmeretten er en grunnleggende måte å delta på. Som samfunn er det viktig å investere i mediakompetanse og å ivareta lokale demokratiske arenaer. Demokratiet endres over tid, og engasjement fra innbyggere påvirker hvordan det utvikler seg.