Fra 40 til 80 kvadrat: Slik gjorde vi det

Fra rommølighet til småhjem-eventyrer

For fire år siden kjøpte familien Mortensen en 80 kvadrats leilighet i Grünerløkka i Oslo. Fra et større hus der børnene hadde hver sitt rom, til en 2-romssleilighet hvor ungene deler soverom. Ingen større sak, ville man tenke—men for familien var det en massiv omlegging. Vi møter dem hjemme hos dem for å høre hvordan de har adaptert, hva som fungerer, og hva som ikke fungerer i hverdagen.

Inger og hennes mann Jo tok en bevisst beslutning: de ville gi barna erfaringer og frihet i stedet for rom. Mindre plass betyr færre ting, som betyr mindre av det å rydde og administrere. Men det betyr også at du må tenke smartere om oppbevaring, om møbler, og om hvordan rommet brukes.

Tall og trender

Oslo blir stadig mer tett bebygd, og gjennomsnittlig boligstørrelse per person har sunket. Mange familier velger nå bevisst å bo tettere sammen—av både økonomiske og miljømessige årsaker.

Oppbevaring er alt—og ingen lav teller

Det første som slår deg når du går inn i leiligheten, er hvor lite du faktisk ser av «ting». Disse fire personene har ikke færre klær eller leker enn andre familier—de har bare funnet sted for alt. Under sengene: oppbevaringsesker for sesongklær. Inne i garderoben: hyller helt opp til taket. I kjøkkenet: hver skuff er delt inn i små seksjonene. Ingens leker er tilgjengelige hele tiden—de bytter ut hver uke. «Når det ikke er så mange leker tilgjengelig, øker konsentrasjonen. Børnene spiller dypere,» sier Inger. Alt av strategisk oppbevaring gjør at leiligheten aldri føles rotete, selv med fire mennesker.

"Småhjem handler ikke om å ha mindre. Det handler om å være veldig, veldig bevisst om hva du eier og hvorfor du eier det. Det er frigjørende når du ikke har mer enn du trenger."

Når alle sover på samme rom

De to ungene, på 8 og 11 år, deler et soverom på ca. 12 kvadrat. Det er lite, ja—men designet gjør at det fungerer. Hver har sin egen seng med oppbevaring under, og rommet er ikke fullt av leker. Istedenfor å motre inn både toalett-rom og separat stue, bruker hele leiligheten som et samfunnsrom. Kjøkkenet og stuen er åpent, så du kan være på kjøkkenet og følge med på børnene mens de leker i stuen. Ingen isolerte rom gjør at familien naturlig er mer sammen.

Det har både fordeler og ulemper. Fordelen: mer samvær, mindre rom å rydde. Ulempen: det er vanskeligere å få ro når noen ønsker å studere eller jobbe hjemmefra samtidig som andre ser TV. Likevel sier familien at de ikke ville gjort det annerledes.

Smarte løsninger som fungerer hver dag

Hvit maling gjør rommet større (det vet alle). Men Inger bruker også andre triks: speil som gjør rommet virker dypere. Tynne gardiner som ikke tar plass. Møbler på bein som lar lyset skinne under. En skalestol som foldes sammen. Hyllekant hengt på veggen for å lagre bøker. Hver inventarlinjekje betjener minst to formål. Et skjenkeskap under kjøkkenet har dessert på topp, men også plass til å gjemme større ting bak. En trapp opp til barnas soverom? Det er også en oppbevarings-løsning, med løsbare trinn. Ingenting er estetisk utsmadig, men alt er gjennomtenkt.

Lykke i småhjem

Når vi spør familien om de savner et større hus, svarer de i koor: nei. Inger og Jo hadde ikke forventet det da de flyttet inn, men mindre plass har gjort hverdagen enklere. Ikke fordi de har mindre, men fordi de har mindre å administrere. Samtidig har børnene lært at de trenger mindre for å være lykkelige—eller måten at mennesker og opplevelser, ikke rom og ting, er det som gjør livet rikt.

For andre familier som vurderer småhjem: det krever omlegging og bevisst design. Men slik Mortensen-familien viser det, er det fullt mulig—og det kan til og med bli bedre enn før.