Hvordan er det å bo som familie på rundt 80 kvadratmeter i Oslo? Tall fra SSB, Oslo kommunes leilighetsnorm og TEK17 sine krav til rom og takhøyde, pluss konkrete oppbevaringsløsninger.

Kort fortalt

Personer per husholdning i Oslo (2024)
1,95 – landets laveste, mot 2,1 i snitt i Norge (SSB)
Andel Oslo-husholdninger som bor i blokk
73 % i 2017, mot rundt en firedel i hele landet (SSB)
Snittstørrelse på nybygde blokkleiligheter
71,3 kvadratmeter bruksareal i 2023, ned fra en topp på 80,4 kvadratmeter i 2014 (SSB)
Minste tillatte leilighetsstørrelse i indre Oslo
30 kvadratmeter, i utvalgte delområder av Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen etter leilighetsnormen bystyret vedtok i 2025 (Oslo kommune)
Minste takhøyde i oppholdsrom (TEK17)
2,4 meter i rom for varig opphold, som soverom og stue; 2,2 meter i andre rom (DiBK)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Familier bor tettere i Oslo enn før
  2. Tall og trender
  3. Oppbevaring er alt i et lite hjem
  4. Når barna deler soverom
  5. Smarte løsninger som fungerer hver dag
  6. Å bo smått er blitt vanligere, ikke unntaket

Familier bor tettere i Oslo enn før

I 2024 var det i snitt 1,95 personer i hver husholdning i Oslo, den laveste husholdningsstørrelsen i landet, mot 2,1 personer i resten av Norge (SSB). Samtidig bodde 73 prosent av husholdningene i Oslo i blokk ifølge SSB-tall fra 2017, en langt høyere andel enn ellers i landet (SSB).

For en familie på fire som bor på rundt 80 kvadratmeter, betyr det som regel at barna deler soverom, at oppbevaring må planlegges nøye, og at kjøkken og stue brukes til flere formål samtidig. Denne artikkelen går gjennom hva reglene faktisk sier om leilighetsstørrelser og rombruk i Oslo, og hvilke innredningsløsninger som går igjen i små hjem.

Illustrasjonsbilde: stue i en liten Oslo-leilighet
Illustrasjonsbilde: stue i en liten Oslo-leilighet

Tall og trender

Nybygde blokkleiligheter i Norge hadde i snitt 71,3 kvadratmeter bruksareal i 2023, ned fra en topp på 80,4 kvadratmeter i 2014 (SSB). Samme rapport viser at 59,7 prosent av alle nye boliger i Norge i 2023 var leiligheter i blokk, en økning på 11,4 prosentpoeng siden 2007. Utviklingen går altså i retning av flere og mindre leiligheter, samtidig som husholdningene i storbyer som Oslo har blitt mindre de siste ti årene (SSB).

Annonse

Oppbevaring er alt i et lite hjem

Det som gjør en liten leilighet med barn beboelig i praksis, er sjelden mindre eiendeler enn andre familier har, men bedre utnyttelse av plassen som finnes. Huseierne anbefaler blant annet å bygge i høyden med hyller som går helt opp til taket, å bruke plassbygde løsninger som fremstår som en del av veggen, og å velge senger med skuffer eller rullbare kasser under for å utnytte plassen under sengen (Huseierne). Nøkkelordet er multifunksjonalitet: møbler og innredning som dekker flere formål samtidig tar mindre plass totalt enn separate løsninger for hvert behov.

Når barna deler soverom

Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller ikke krav til minste areal for et soverom, men krever at rommet skal være tilpasset sitt formål og at rom for varig opphold, som soverom og stue, skal ha minst 2,4 meter i takhøyde (DiBK). Innenfor disse rammene er det vanlig at søsken deler rom i små leiligheter, gjerne med egen seng og oppbevaring under eller ved siden av hver seng.

I Oslo regulerer kommunen i tillegg hvor små og store nye leiligheter kan være. Bystyret vedtok i 2025 en ny leilighetsnorm som tillater leiligheter ned til 30 kvadratmeter i utvalgte delområder av Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen, mot minst 35 kvadratmeter i den tidligere normen. Samtidig skal minst 30 prosent av leilighetene i disse prosjektene være over 80 kvadratmeter, for å sikre at det fortsatt bygges boliger som er store nok for familier (Oslo kommune).

Annonse

Smarte løsninger som fungerer hver dag

Lyse farger og speil brukes ofte for å få et rom til å virke større, men de endrer ikke det faktiske arealet. Mer effektfullt er det å velge møbler som gjør flere jobber: en sofa med oppbevaringsplass, et spisebord som slås sammen når det ikke er i bruk, og hyller som utnytter takhøyden fremfor gulvarealet. Huseierne peker også på at åpne kjøkken- og stueløsninger gjør at foreldre kan holde oversikt over barn i flere rom samtidig, noe som er en vanlig grunn til at små leiligheter oppleves som mer sosiale enn store hus (Huseierne). Flere konkrete møbel- og innredningsforslag for små stuer er samlet i 5 smarte løsninger for små stuer.

Å bo smått er blitt vanligere, ikke unntaket

Med en synkende gjennomsnittlig husholdningsstørrelse og en stadig større andel nybygg i blokk, peker utviklingen i norske storbyer mot at flere familier vil bo på mindre areal per person i årene fremover, ikke færre (SSB). Reglene i TEK17 og Oslos leilighetsnorm setter ytre rammer for hvor smått det er lov å bygge, men innenfor disse rammene er det innredning og oppbevaring som avgjør om et lite hjem oppleves som trangt eller funksjonelt.

For familier som vurderer å bo på rundt 80 kvadratmeter, er de praktiske utfordringene i stor grad forutsigbare: delte soverom, mindre oppbevaringsplass per person og mer bruk av fellesarealer. Det finnes ikke tall som viser at dette går utover trivselen i seg selv, men det krever bevisst planlegging av rom og møbler fra dag én.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor arkitektur & interiør. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →