Hvordan blir ordinært vann til disse fantastiske isformene? Oppdag vitenskapen bak snøkrystallene og hvorfor ingen to er like.
Kort fortalt
- Ingen er like
- Ifølge Store norske leksikon er det ingen snøkrystaller som er like, men de kan ha veldig lik oppbygning.
- Sekskantet struktur
- Alle snøkrystaller er i bunn og grunn sekskantede, i samsvar med molekylstrukturen hos vann, ifølge Store norske leksikon.
- Høy albedo
- Nyfallen tørr snø har en albedo på 0,9 og reflekterer opptil 90 prosent av solstrålingen, ifølge Store norske leksikon.
- Snødybderekord
- Den dypeste snøen målt i Norge er 5,85 meter på Grjotrust ved Finse i april 1918, ifølge Lille norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Når vann blir kunst
Hver gang det snør, skapes små mesterverk av is. Snøkrystaller er perfekte eksempler på hvordan fysikkens lover skaper både orden og skjønnhet samtidig. Fra enkle former til komplekse stjerner dannes hver krystall av is. Når snø dannes, krystalliserer vannmolekylene i mønstre bestemt av temperatur og fuktighet, og ifølge Store norske leksikon er ingen to snøkrystaller like, selv om de dannes etter de samme fysiske lovene.
Fra vanndamp til iskrystall
Snøkrystallenes dannelse starter høyt opp i atmosfæren. Ifølge Store norske leksikon er krystallens former bestemt av trykket og temperaturen de ble dannet ved, og utforming avhenger blant annet av temperaturen i dannelsesøyeblikket. Når temperaturen ligger noen få grader under frysepunktet, får krystallene høy tetthet og blir kompakte. Når det er kaldere, vokser krystallene raskere, får lavere tetthet og blir ofte store. Ved veldig lave temperaturer er det lite fuktighet tilgjengelig i luften, og da vokser krystallene saktere igjen og blir ikke så store. Krystallenes videre utvikling avhenger av et komplisert samspill mellom blant annet luftfuktighet og temperatur.
Symmetri og form
Snøkrystaller kan ha uendelig mange former, men ifølge Store norske leksikon er alle i bunn og grunn sekskantede, i samsvar med molekylstrukturen hos vann. Formene varierer ut fra temperaturen og trykket ved dannelsen.
Tall og trender
Nedbørpartiklenes størrelse dekker et bredt spektrum fra enkle krystaller eller stjerner med tverrmål på få millimeter, til store flak på 5–10 centimeter, til dels mer i ekstreme tilfeller, ifølge Store norske leksikon. Nyfallen tørr snø har vannverdi omkring 0,1, det vil si at 10 centimeter snø ved smelting gir 1 centimeter vann. Nyfallen tørr snø reflekterer opptil 90 prosent av solstrålingen, mens omkrystallisert våt snø reflekterer 40–50 prosent. Ifølge Lille norske leksikon er den dypeste snøen målt i Norge 5,85 meter på Grjotrust, i nærheten av Finse, og det ble målt i april 1918.
Fra hobby til vitenskapelig interesse
Interessen for snøkrystaller strekker seg fra amatørfotografering til profesjonell forskning. Meteorologer og fysikere studerer krystallenes form for å forstå vær- og snøforhold. Avansert utstyr gjør det mulig å studere detaljene i enkeltkrystaller. Bilder av snøkrystaller viser ofte symmetriske mønstre som kan minne om abstrakt kunst.
Snø som kraft og skjønnhet
Snøkrystaller er ikke bare estetisk vakre – de påvirker verden på måter man ofte tar for gitt. Nyfallen tørr snø har en albedo på 0,9, mens gammel skitten snø har 0,4. Det vil si at henholdsvis 90 prosent og 40 prosent av solstrålingen blir reflektert. Albedoen har stor innvirkning på varmeopptaket, og is- og snøsmelting er forbundet med tilbakekoplingsmekanismer som forsterker klimaendringer. Samtidig er snø en kilde til glede, inspirasjon og undring – snøkrystallenes geometriske form har inspirert kunstnere og vitenskapsmenn gjennom århundrer.
Emner
