Sør-amerikanske arepas og empanadas tar over

Den neste mattrenden kommer fra sør

Først kom ramen, så poke bowls, deretter dumplings og bánh mì. Nå er det arepas og empanadas som står for tur. Disse maisbaserte krepene og sprøe bakervarer fra Venezuela, Colombia og Argentina opptar stadig mer plass i norske gater, og jeg tror trenden akkurat har begynt. Innen 2027 vil arepabakeri være like alminnelig i Oslo som kebabkiosker var på 2000-tallet.

Det er ikke bare nostalgi eller tilfeldig mat-mote. Det er smaken, prisen, og det faktum at gatekjøkkenet vårt endelig åpner øynene for at det finnes hundrevis av sør-amerikanske lands kulinariske skatter.

Hva er en arepa? Og hvorfor er den så god?

En arepa er en porsjonsformet, lett oppblåst hvitbrød laget av mais — enkel, men perfekt. Du kløver den, fyller den med alt fra grillert kjøtt til ost, avokado og svinefleskbrøt, og setter den da sammen. Det minner litt om en smutbar, men bedre. Arepas oppsto i Venezuela og Colombia, der den er et dagligdags brød som mange spiser til enhver måltid.

Grunnen til at den fungerer så godt som gatekjøkken: den er rask å lage, rimelig, uendelig varierbar i fyllinger, og den smaker utrolig godt. En god arepa med pulled pork og hvitløksmajones er like tilfredsstillende som en Michelin-stjerne omelet, bare billigere.

Empanadas — små kunstnerverksteder av sprøhet

Empanadas er litt som en variant av spring roll møter en ostekake. Et tynt deiglokk stekt i olje til det er sprøtt, med en varm, smakfull fylling inni. Tradisjonelt spesialiteter de fra hele Amerika: Argentina har sine kjøtt-empanadas, Colombia sin hytter med ost og mais. Du kan fylle dem med hva som helst — kylling, røde bønner, fisk, søtpotet.

De er perfekte gatekjøkken-mat fordi de er lett å spise mens du går, de er rimelige å produsere, og de tilbyr forbrukeren at fersk, varme alternativer til klassisk kål-burger.

Tall og trender

Markedsdata viser en eksponentiell vekst. Søk og interesse på sosiale medier tripler hvert år.

Hvorfor nå? Tre grunner til at sør-amerikanskmat tar over

For det første: mennesker reiser. Tusenvis av nordmenn har reist til Sør-Amerika de siste årene og kommet hjem med smakminner og lengsel. Instagram-fotografer poster bilder av arepas fra Caracas og Buenos Aires. Noe av denne lusten må tilfredsstilles når du kommer hjem.

For det andre: det finnes et arbeidsmarked for det. Immigranter fra Venezuela og Colombia har etablert seg i Norge, og de åpner restauranter som smaken hennes selv. De er ikke etableringer som appellerer til «eksotikk-turister», men til mennesker som ønsker ekte mat. Tredje grunn: gatekjøkkenet har mognet. Det handler ikke lenger om overraskelse eller novelty — det handler om kvalitet og autentisitet. Og når det gjelder kvalitet, kan en venezolansk arepa konkurrere med alt.

2027: Arepas blir normalt

I 2027 antar jeg at arepabakeri vil være etablert som en selvfølgelig del av Oslos matlandskap. Du finner dem på Ferner, ved Falkberget, rundt Karl Johan, kanskje selv i små byer. Spesialiserte butikker og mobile carts konkurrerer. Prisene stabiliserer seg, men de holder seg lavere enn burgers.

Empanadas blir populær som det nye snackealternativet — og kanskje de dårligste imitasjonene (hallo, frosne empanadas fra kiosken) oppstår og ødelegger omdømmet. Men autentisitet vil vinne. Nordmenn elsker genuine mat fra mennesker som vet hva de gjør. Sør-amerikanskgatekjøkken har det. Og det har bare begynt.

"Arepa er hjemmefølelse i brødform. For meg er det en forbindelse til hjemlandet, og når jeg deler det med nordmenn, deler jeg min kultur. Det er det beste jeg vet."