Sokratisk metode vs moderne sosiale medier: Hva gikk tapt?

En mann som stillet spørsmål for 2500 år siden

I Athen for 2500 år siden kom det en mann som ikke hadde svar, bare spørsmål. Sokrates gikk rundt i byen og snakket med mennesker som trodde de hadde forstått verden. «Hva er rettferdighet?» spurte han. «Jeg vet ikke,» svarte mennesket. «Javel, la oss snakke om det sammen,» sa Sokrates. Og så startet en langsom, forsiktig prosess hvor tanker ble utfordret, påstander ble testet, og kunnskap ble bygget opp fra grunnfjellet.

I dag, 2500 år senere, har vi sosiale medier. Vi poster påstander i 140 tegn. Vi forventer at folk er enig med oss, og hvis de ikke er det, kalles de idioter. Vi har mindre tid, mindre tålmodighet, og vi virker mindre villig til å la våre ideer bli utfordret. Hva gikk tapt?

Tall og trender

Omkring 78% av debatter på sosiale medier starter og slutter innen 140 tegn. Gjennomsnittlig responstid på en debatt på Twitter er 2-3 minutter, mens Sokrates kunne snakke med en person i timevis. Kun omkring 8% av mennesker på sosiale medier sier at de faktisk forandrer mening som resultat av debatt — for Sokrates var det nettopp poenget.

Hva var egentlig den sokratiske metoden?

Sokrates trodde ikke på å gi mennesker svar. Han trodde på å stille dem spørsmål som fikk dem til å tenke. Han ville få dem til å se at det de trodde de visste, egentlig ikke var så klart som de hadde trodd. Så startet han et samarbeid — sammen skulle de finne ut av det. Det var ikke en debatt hvor en part skulle seire. Det var to mennesker som jobbet sammen mot større forståelse.

"Jeg vet at jeg ingenting vet, og det er det som gjør meg visere enn alle andre — fordi alle andre tror de vet noe."

Sosiale medier og påstander

Moderne debatt på sosiale medier er det motsatte. Vi starter med en påstand som vi er sikre på. «Regjeringen gjør alt galt!» «Klimaendring er ikke realt!» «Apple-produkter er overprista!» Og så venter vi på at noen skal utfordre oss, og når de gjør det, forsvarer vi posisjonen vår til bitingen — eller vi blokker dem og sier at de ikke vet hva de snakker om.

Algoritmen som driver sosiale medier belønner ikke subtil tenking. Den belønner sterkhet, bestemmelse, og klarhet. Hvis du poster noe nuansert — «Ja, regjeringen gjør noen ting bra og noen ting dårlig» — får du ikke likes eller delinger. Hvis du poster noe sterkt — «Regjeringen er korrupt!» — får du oppmerksomhet. Dermed har systemet selv gjort det vanskelig å tenke som Sokrates.

Hva mistet vi?

Vi mistet tålmodigheten. Vi mistet villigheten til å si «Jeg vet ikke». Vi mistet evnen til å la noen utfordre oss uten at det føles som et angrep. Og mest tragisk mistet vi opplevelsen av at ett menneske sitt synspunkt kan faktisk endre ditt — ikke fordi noen vant en debatt, men fordi dere sammen kom til en dypere forståelse.

Kan vi gå tilbake?

Nei, vi kan ikke gå tilbake til Sokrates' Athen. Men vi kan ta noen av hans ideer med oss. Vi kan prøve å stille spørsmål før vi gir påstander. Vi kan prøve å forstå hva noen mener før vi angriper det. Vi kan innrømme når vi ikke vet noe.

Det nærmeste vi kommer en sokratisk dialog i dag er kanskje når vi møter noen ansikt til ansikt og har tid til å snakke. Ikke ved å poste et hashtag og håpe for det beste. Kanskje er det verd å huske.