Sommerfugler i myter og religion: kildene bak de eldste fortellingene

Hvorfor sommerfugler har fulgt menneskets fantasi gjennom tusener av år

Sommerfuglen flakser forbi vinduet i noen sekunder, og er borte igjen. Det er lett å glemme at dette lille insektet en gang var noe helt annet: en larve. Denne forvandlingen – fra krypende til flyvende – har fascinert mennesker i flere tusen år. I gravkunsten fra oldtidens Egypt dukker sommerfuglen opp i scener knyttet til gjenfødelse. I gresk mytologi delte sjelen selve navnet med insektet. Hos aztekerne var en sommerfugl-gudinne knyttet til krig og offerdød. Fellestrekket er at et lite insekts forvandling har blitt lest som et bilde på noe langt større: overgangen mellom liv og død.

Denne artikkelen går til de faktiske kildene bak disse mytene – gravmalerier, leksikonoppslag, oversatte folkloretekster og museenes egne samlinger – og viser hvor de kan oppleves i original form, ofte helt gratis. Enkelte populære påstander om sommerfugler i myteverdenen viser seg ved nærmere ettersyn å mangle dekning; de er utelatt her.

To beslektede artikler går nærmere inn på forholdet mellom myte og biologi: Sommerfugler i myter: symbolikk og virkelighet og Sommerfugler i myten – fra guder til virkelighet. Denne artikkelen har et annet fokus: hvor mytene faktisk kommer fra, og hvor kildene kan sees eller leses.

Sommerfugler i Egyptens gravkunst – og hvorfor skarabeen, ikke sommerfuglen, var oppstandelsens symbol

Sommerfugler er malt inn i egyptisk gravkunst, mest kjent fra fangst- og myrscenen i gravkammeret til Nebamun i Theben, datert til rundt 1350 f.Kr. under det 18. dynastiet. Der er sommerfugler av arten Danaus chrysippus (en «tiger»-sommerfugl) malt blant lotusblomster med stor detaljrikdom. Myrmiljøet i slike scener var forbundet med fruktbarhet, gjenfødelse og livet etter døden, ifølge British Museums egen dokumentasjon, publisert via Google Arts & Culture.

Det faktiske egyptiske symbolet på oppstandelse var likevel skarabeen, ikke sommerfuglen. Billen ble knyttet til solguden Khepri, som ifølge egyptisk mytologi rullet solen over himmelen slik skarabeen ruller sin dyngeball, og skarabeamuletter ble lagt i graver – ofte over hjertet – for å hjelpe den avdøde gjennom dommen og videre til evig liv, ifølge World History Encyclopedia. Sommerfuglens rolle i egyptisk kunst var knyttet til det livgivende myrlandskapet, mens gjenfødelsessymbolikken i strengere forstand tilhørte skarabeen.

Sjel, forvandling og folketro: hvordan tre kulturer tolket samme insekt

Det som er slående når man ser nærmere på insektmytologien, er hvor uavhengig av hverandre flere kulturer har landet på lignende tolkninger av sommerfuglens forvandling. I japansk folklore, samlet av forfatteren Lafcadio Hearn i boken Kwaidan, kunne en sommerfugl være både en levende og en avdød persons sjel på vandring, og en sommerfugl som kom inn i huset skulle derfor behandles varsomt.

I den greske verden var ordet for sjel og for sommerfugl det samme: Psyke. Hun ble i antikkens billedkunst fremstilt med vinger «som en fugl eller en sommerfugl», ifølge Store norske leksikon. Fortellingen om Amor og Psyke er gjengitt av den romerske forfatteren Apuleius i romanen Metamorfoser fra 100-tallet e.Kr., der Psyke etter en rekke prøvelser blir udødelig og forenes med kjærlighetsguden Amor.

Den kinesiske legenden om «Sommerfuglelskerne» (Liang Shanbo og Zhu Yingtai) ble første gang skriftlig nevnt rundt år 700 e.Kr., men det var først under Ming-dynastiet at fortellingen fikk sin nåværende avslutning: de to elskende, skilt i livet, blir i døden forvandlet til et par sommerfugler som flyr bort sammen, ifølge Medievalists.net. Historien er i dag en av Kinas mest kjente kjærlighetslegender og har blant annet inspirert en kjent fiolinkonsert.

Fire kulturer, fire uavhengige tolkninger

Det som gjør sommerfuglens plass i mytologien bemerkelsesverdig, er ikke et påstått tall på hvor «utbredt» myten er, men at flere adskilte kulturer – uten kontakt med hverandre – har tolket samme insekts forvandling i lignende retning. Oldtidens Egypt knyttet myrlandskapet sommerfuglen levde i til gjenfødelse, selv om selve oppstandelsessymbolet var skarabeen. Det greske språket ga sjelen og sommerfuglen samme navn. Aztekerne så forvandlingen som bevis på at skapelse krever død. Og kristen tradisjon adopterte senere det samme bildet for en helt annen teologi. De fire tolkningene som er gjennomgått i denne artikkelen er dokumentert hver for seg i egne kilder – ikke som ledd i én sammenhengende, global myte.

Aztekernes Itzpapalotl: en krigsgudinne, ikke et mykt symbol

Hos aztekerne fantes en helt annen tolkning av sommerfuglens kraft: Itzpapalotl, «Obsidiansommerfuglen», en fryktet kvinnelig guddom med røtter i chichimekisk tradisjon. Ifølge Anales de Cuauhtitlán instruerte hun chichimek-folket, som nettopp hadde forlatt den mytiske stedet «De sju hulene», i jakt og offergaver til ildguden. Hun var forbundet med ild, krig og offerdød, og ble avbildet med kropp dekket av skarpe obsidianblader og jaguarklør, ifølge Mexicolore, et undervisningsprosjekt om aztekisk kultur.

I én fortelling fortærte Itzpapalotl krigerne kjent som de 400 Mimixcoa etter at de nektet å tilbe solguden; da en av dem unnslapp og skjøt henne med piler, sprakk kroppen hennes i fargede steiner og flintkniver. Hun ble påkalt av krigere som søkte «den blomstrende død ved obsidiankniven», og var også skytsgudinne for obsidianarbeidere og steinhoggere, samtidig som hun i den bredere aztekiske kosmologien regnes som en av tzitzimime – stjernedemoner knyttet til ødeleggelse, ifølge Mexicolore. Et steinalter som forestiller henne er bevart i Museo Nacional de Antropología i Mexico by.

Kristendommens bruk av sommerfuglen som oppstandelsessymbol

Sommerfuglen forekommer ikke i Bibelens tekst, men de tre livsstadiene dens – larve, puppe og voksen sommerfugl – har lenge blitt brukt som en visuell illustrasjon av kristendommens fortelling om død og oppstandelse. Puppestadiet, der larven ligger tilsynelatende livløs innkapslet, blir lest som et bilde på graven, mens sommerfuglens fremkomst illustrerer oppstandelsen, ifølge United Methodist Church, som også knytter symbolikken til 1. Korinterbrev 15,52 om at «de døde skal oppstå uforgjengelige».

Symbolikken bygget videre på eldre forestillinger om sjel og gjenfødelse fra gresk og egyptisk tradisjon, men fikk i kristen sammenheng en ny teologisk ramme: forvandlingen skyldtes ikke sjelens egen kraft, men Guds, ifølge United Methodist Church.

Der de originale gjenstandene faktisk befinner seg

Flere av kildene bak disse mytene er ikke gjenfortellinger, men originale gjenstander og tekster som er offentlig tilgjengelige. Nebamun-gravmaleriet med sommerfuglene fra rundt 1350 f.Kr. eies av British Museum i London, og er digitalisert med høyoppløselige bilder og bakgrunnsinformasjon tilgjengelig via Google Arts & Culture, et samarbeid museet selv leverer innhold til.

Itzpapalotls steinalter er utstilt ved Museo Nacional de Antropología i Mexico by, mens fortellingene om henne er samlet og forklart av Mexicolore, et britisk undervisningsprosjekt spesialisert på aztekisk kultur som siterer originalkilder som Anales de Cuauhtitlán. Lafcadio Hearns samling av japansk folklore, Kwaidan, er falt i det fri og kan leses i sin helhet gratis på Wikisource.

Hvor du finner mer – uten å måtte kjøpe noe

De fleste av kildene denne artikkelen bygger på, er gratis tilgjengelige. Store norske leksikon dekker greske og norrøne mytologiske begreper med kildehenvisninger. Nasjonalbiblioteket digitaliserer norske bøker, aviser og tidsskrifter fritt tilgjengelig på nb.no, inkludert eldre litteratur om folketro. Eldre standardverk om klassisk mytologi, som er falt i det fri, ligger fritt tilgjengelig på Project Gutenberg.

Museenes egne nettsider er en annen gratis kilde. British Museum og andre store museer publiserer store deler av samlingene sine digitalt, ofte i samarbeid med Google Arts & Culture. Det norske lokale biblioteket er fortsatt et godt utgangspunkt for bøker om mytologi generelt, selv om insektmytologi sjelden er et eget tema i norsk faglitteratur.

Et fritt tilgjengelig standardverk om klassisk mytologi

Blant de eldre, frie kildene til gresk og romersk mytologi står «The Classic Myths in English Literature and in Art» av Charles Mills Gayley, først utgitt i 1893 og revidert i 1911, sentralt. Boken er ikke spesifikt viet insekter, men gjennomgår grundig de klassiske mytene – inkludert Amor og Psyke – og deres senere bruk i litteratur og billedkunst. Siden opphavsretten er utløpt, er hele verket fritt tilgjengelig på Project Gutenberg.

For norske lesere er Store norske leksikons oppslag om enkeltbegreper som Psyke og Amor og Psyke en kortere og oppdatert vei inn i det samme stoffet, med henvisning til akademiske kilder.

Hva som faktisk er dokumentert – og hva som ikke er det

Denne artikkelen har holdt seg til påstander som kan spores til en navngitt kilde: et museums egen samling, et leksikonoppslag eller en fagbok. Flere ofte gjentatte påstander om insektmytologi – bestemte priser, bestemte forfattere, bestemte «fakta» om utbredelse – lot seg ikke bekrefte og er derfor utelatt. Det er tryggere å ha færre, dokumenterte påstander enn mange udokumenterte.

Museer og steder hvor du møter insektene mytene handler om

I Norge finnes ingen egne utstillinger om insektfolklore, men Naturhistorisk museum i Oslo har zoologiske utstillinger som «Norske dyr» og «Verdens dyr», samt egne insektsamlinger, ifølge museets egne utstillingssider. Museet het frem til 2005 en samling av Zoologisk museum, Botanisk museum og Geologisk museum, som i dag er slått sammen til én institusjon ved Universitetet i Oslo.

Internasjonalt er British Museum i London det mest relevante stedet for å se gjenstandene denne artikkelen omtaler, siden museet både eier og digitalt publiserer Nebamun-gravmaleriet med sommerfuglene, ifølge museets egen samlingsdokumentasjon. Museo Nacional de Antropología i Mexico by har Itzpapalotls steinalter og andre aztekiske gjenstander.

Hvorfor disse mytene er lette å forveksle med hverandre

En gjennomgående utfordring med insektmytologi som tema, er at ekte kilder lett blandes sammen med senere gjenfortellinger som legger til detaljer originalen aldri hadde. Det gjelder for eksempel Itzpapalotl, der flere populære nettsider legger til dramatiske detaljer om «dødsdans» og lignende som ikke finnes i de historiske kildene Mexicolore siterer.

Det samme gjelder ofte antatte «universelle» symboler: sommerfuglen betydde ikke det samme i Egypt, Hellas, Mesoamerika, Kina og kristen Europa – hver kultur bygde sin egen, uavhengige tolkning rundt det samme biologiske fenomenet. Å holde disse fortellingene atskilt, med hver sin kilde, gir et mer presist bilde enn å slå dem sammen til én fortelling om «menneskehetens» forhold til sommerfuglen.

Praktisk bruk av denne kunnskapen

Innsikt i sommerfuglens ulike kulturelle betydninger kan brukes på flere konkrete måter:

• Naturfotografi og formidling: kjennskap til symbolikken bak et motiv kan gjøre bildetekster og formidling mer presis og interessant, forutsatt at kildene oppgis riktig.
• Kunst og håndverk: kunstnere som bruker sommerfugl-motivet kan hente konkrete, dokumenterte referanser fra egyptisk, gresk, aztekisk eller kristen billedtradisjon i stedet for løse antagelser.
• Sommerfugl-tatoveringer: den som ønsker en design med reell kulturell forankring kan velge et motiv knyttet til en bestemt, dokumentert tradisjon – for eksempel Psyke, Itzpapalotl eller Nebamun-gravmaleriets myrscene – fremfor en oppdiktet «universell» betydning.
• Undervisning: historien om hvordan flere kulturer uavhengig av hverandre tolket samme naturfenomen kan illustrere hvordan myter oppstår, uten å måtte overdrive likhetene mellom dem.

Hvor du kan gå videre

For å gå videre er det enkleste stedet å starte Store norske leksikons oppslag om Psyke, som gir en kort, kildebelagt innføring i den greske sjelesymbolikken. Fra der kan man følge lenkene videre til Apuleius' opprinnelige fortelling, gjengitt i akademiske utgaver av Metamorfoser.

For Mesoamerika er Mexicolores oppslag om Itzpapalotl et godt neste steg, med henvisninger til de aztekiske kildetekstene selv. For japansk folklore gir Kwaidan på Wikisource tilgang til Lafcadio Hearns egen tekst, gratis og i sin helhet.

De to beslektede artiklene Sommerfugler i myter: symbolikk og virkelighet og Sommerfugler i myten – fra guder til virkelighet går videre inn på hva biologien sier om de samme sommerfuglene mytene handler om.