Sosial angst: Behandling og mestring

Hva er sosial angstlidelse?

Sosial angstlidelse (sosial fobi) er en vedvarende, intens frykt for sosiale situasjoner der man kan bli vurdert, kritisert eller flaut evaluert av andre. Det er mer enn sjenanse eller nervøsitet — sosial angst er en klinisk tilstand som kan hemme store deler av livet: skole, arbeid, vennskap og kjærlighetsrelasjoner.

Kjernen i sosial angst er frykten for negativ evaluering — tanken om at andre observerer, dømmer og finner en utilstrekkelig. Personen er gjerne svært selvfokusert i sosiale situasjoner (indre observatørperspektiv), kritisk mot seg selv, og forventer det verste. Paradoksalt nok bidrar dette selvfokuset til å øke ubehaget og hemme naturlig sosial fungering.

Sosial angst er ikke det samme som introversjon. Introverte foretrekker alene-tid av temperament, men er ikke fylt av frykt i sosiale situasjoner. Sosial angst innebærer intenst ubehag og vegring knyttet til sosiale møter — og skapt av frykt, ikke preferanse.

Kjennetegn og situasjoner som fryktes

Sosial angst kan fokusere på bestemte situasjoner eller være mer gjennomgripende (generalisert sosial angst).

• Å snakke foran en gruppe eller holde presentasjon
• Å spise eller drikke foran andre
• Å skrive mens noen ser på
• Å ringe noen man ikke kjenner godt
• Å møte fremmede eller delta i small talk
• Å hevde egne meninger i gruppe eller diskusjon
• Frykt for å rødme, svette eller virke nervøs
• Å bruke offentlige toaletter

Kognitive mønstre ved sosial angst

Sosial angst opprettholdes av en rekke typiske tankemønstre. Personene med sosial angst har gjerne et negativt selvbilde, overvurderer sannsynligheten for at noe pinlig skal skje, og katastrofiserer hva konsekvensene av en sosial tabbe vil være. De har en tendens til å bruke «post-mortem»-analyse etter sosiale situasjoner — å gruble over hva som gikk galt.

Sikkerhetssatferd — ting man gjør for å redusere angst i situasjonen (forberede manus, unngå øyekontakt, drikke vann for å skjule nervøsitet) — opprettholder faktisk sosial angst ved å hindre at personen lærer at situasjonen er trygg. En viktig del av CBT er å identifisere og gradvis gi slipp på sikkerhetssatferd.

Tall og forekomst

Sosial angstlidelse er en av de hyppigste psykiske lidelsene globalt og i Norge.

CBT, eksponering og rollelek

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er gullstandard for behandling av sosial angstlidelse. Behandlingen kombinerer kognitiv restrukturering (utfordre negative tanker om sosiale situasjoner), atferdseksperimenter (teste ut om frykten faktisk slår til), og systematisk eksponering for de fryktede situasjonene.

Rollelek er en viktig teknikk i CBT for sosial angst. Terapeuten og pasienten øver på vanskelige sosiale situasjoner i en trygg setting — for eksempel å be om noe, si nei, presentere seg, eller konfrontere noen. Videoopptak av rollelek kan vise pasienten at de ser mye mer normale ut enn de tror. SSRI (særlig sertralin, escitalopram) er effektive som medikamentelt supplement.

"Sosial angst er ikke din feil og det er ikke din karakter — det er et lært mønster som kan endres med riktig hjelp."

Grupperapi og Angstringen

Gruppeterapeutiske tilbud er særlig effektive for sosial angst — kanskje fordi selve gruppen er en eksponering. I en gruppesammenheng kan deltakerne øve på sosiale situasjoner, gi og motta tilbakemelding, og oppleve at andre deler de samme utfordringene. Forskning viser at gruppebasert CBT for sosial angst er like effektivt som individuell CBT.

Angstringen Norge driver selvhjelpsgrupper basert på kognitiv metodikk over hele landet. Disse er lavterskel og kostnadsfrie, og mange har hatt stor nytte av dem. Helse-DPS-ene tilbyr også gruppebehandling for sosial angst i mange kommuner. Spør fastlegen om hva som finnes i ditt område.

Selvhjelp og hverdagsstrategier

Det viktigste du kan gjøre selv er å unngå unngåelse. Hver gang du unngår en situasjon pga. sosial angst, forsterker du frykten. Hvert gang du går inn i situasjonen — selv med angst — lærer hjernen at det er trygt. Start smått og bygg opp gradvis.

Øv på å flytte oppmerksomheten fra deg selv og dine symptomer til omgivelsene og menneskene rundt deg. Vær nysgjerrig — spør om den andres interesser, lyt aktivt. Reduser sikkerhetssatferd. Praktiser selvmedfølelse (self-compassion) for å dempe den indre selvkritiske stemmen. Og søk profesjonell hjelp — du trenger ikke slite med dette alene. Ring Mental Helse på 116 123.