Sosiale medier & internettkulturPublisert: 28. februar 20256 min lesing

Sosiale medier i Norge — påvirking på psyken

Unges mentale helse når TikTok og Instagram blir dagligstuen

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Sosiale medier har endret hvordan unge mennesker tenker på seg selv.

Sosiale medier har endret hvordan unge mennesker tenker på seg selv.

Norge har høyeste sosiale-medier-bruk i verden. Hva gjør det med psyken? En status på forskningen omkring skjermtid og mental helse.

Annonse

Når verden blir et filter

Norge er blant verdens toppland når det gjelder sosiale-medier-bruk. Vi er digitalt innkludert, vi har god internettforbindelse, og befolkningen omfavner sosiale plattformer. Men det er en pris å betale.

Psykologer og helsemyndigheter rundt om i landet rapporterer en alarmerende økning i angst, depresjon, og selvskadestanker blant unge mennesker — og mye korrelerer med økningen i sosiale-medier-bruk. Det betyr ikke at sosiale medier direkte forårsaker dette, men det er åpenbart en faktor.

Hva sier forskningen?

Det er hundrevis av studier som viser at overdreven bruk av sosiale medier korrelerer med høyere nivåer av angst og depresjon. Mekanismen er ofte det samme: konstant sammenligning med andre, FOMO, og aldri-ending stimulering av dopamin-systemet.

En studie fra Stanford viste at mennesker som bruker sosiale medier mer enn tre timer daglig, har 2-3 ganger høyere risiko for depresjon enn de som bruker mindre enn en time. En norsk studie fra Universitetet i Oslo fant lignende mønstre, særlig blant jenter.

Det handler også om søvn. Lyset fra skjermer påvirker melatoninproduksjon, og konstante varslinger gjør det vanskelig å slappe av. Dårlig søvn fører til dårlig mental helse — det er etablert vitenskap.

Tall og trender

Norsk sosiale-medier-bruk3-4 timer per dag blant 13-25 år
Depresjon og angstØkning på 35% blant unge i Norge 2018-2023
Jenter vs gutterJenter bruker 23% mer sosiale medier og rapporterer høyere angst
Annonse

Ekspertens perspektiv

Vi må snakke om sosiale medier som vi snakker om andre påvirkende substanser — med både håp og forsiktighet.

"Sosiale medier er designet for å holde oss engasjert. Vi må snakke om det med både mulighetene og farene — som vi gjør med andre påvirkende substanser."

— Dr. Emma Torgersen, psykolog og forsker på digital psykologi

Hva kan vi gjøre?

For individer er noen praktiske grep relativt enkle. Dra ned på skjermtid, særlig før sengetid. Deaktiver varslinger. Bruk skjermtid-applikasjoner som begrenser tilgang. Finn hobbier utenfor nettet som engasjerer deg ekte.

For foreldre er det vanskeligere. Du kan ikke isolere barn fra sosiale medier uten å gjøre dem utsatt for mobbing eller sosial eksklusjon. Men du kan snakke med dem om det de ser, kritisk tenking omkring innhold, og være en modell for sunn bruk.

Veien framover

Sosiale medier er ikke onde i seg selv. De forbinder mennesker, gir tilgang til informasjon, og skaper muligheter for kreativitet. Men som med de fleste kraftige ting, kreves det balanse.

Det som må skje, er en større kulturendring. Vi må anerkjenne at digitale plattformer påvirker oss, og vi må være mer intentsjonal om hvordan vi bruker dem. For unge mennesker som er i en kritisk periode for mental helse-utvikling, er denne bevisstheten kanskje viktigere enn for noen andre gruppe.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Sosiale medier i Norge — påvirking på psyken» om?

Norge har høyeste sosiale-medier-bruk i verden. Hva gjør det med psyken? En status på forskningen omkring skjermtid og mental helse.

Når verden blir et filter?

Norge er blant verdens toppland når det gjelder sosiale-medier-bruk. Vi er digitalt innkludert, vi har god internettforbindelse, og befolkningen omfavner sosiale plattformer. Men det er en pris å betale.

Hva sier forskningen?

Det er hundrevis av studier som viser at overdreven bruk av sosiale medier korrelerer med høyere nivåer av angst og depresjon. Mekanismen er ofte det samme: konstant sammenligning med andre, FOMO, og aldri-ending stimulering av dopamin-systemet.

Hva bør du vite om ekspertens perspektiv?

Vi må snakke om sosiale medier som vi snakker om andre påvirkende substanser — med både håp og forsiktighet.

Hva kan vi gjøre?

For individer er noen praktiske grep relativt enkle. Dra ned på skjermtid, særlig før sengetid. Deaktiver varslinger. Bruk skjermtid-applikasjoner som begrenser tilgang. Finn hobbier utenfor nettet som engasjerer deg ekte.

Hva bør du vite om veien framover?

Sosiale medier er ikke onde i seg selv. De forbinder mennesker, gir tilgang til informasjon, og skaper muligheter for kreativitet. Men som med de fleste kraftige ting, kreves det balanse.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker sosiale medier & internettkultur. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.