Stortinget og norsk demokrati — slik fungerer det

Stortinget — Norges folkevalgte forsamling

Stortinget er Norges nasjonalforsamling og den øverste lovgivende myndighet. Det ble grunnlagt ved vedtaket av Grunnloven 17. mai 1814 og har siden vært sete for norsk parlamentarisme. Stortinget består av 169 representanter valgt fra alle landets 19 valgdistrikter (som tilsvarer fylkene etter kommunereformen).

Stortinget har tre hovedoppgaver: lovgivning, bevilgning og kontroll. Det er Stortinget som vedtar lover, bevilger penger over statsbudsjettet og kontrollerer regjeringens arbeid. Regjeringen og ministrene er ansvarlige overfor Stortinget og kan bli tvunget til å gå av dersom de mister Stortingets tillit.

Norge har parlamentarisk styreform, som betyr at regjeringen er avhengig av Stortingets tillit for å sitte. Kongen utnevner formelt regjeringen, men i praksis er det stortingsflertallet som bestemmer hvem som kan regjere. Kongen utøver sin myndighet etter råd fra regjeringen.

Valgordningen — slik velger vi representanter

Norge bruker et proporsjonalt valgsystem med stemmer til partier. Valgdistriktsmandat tildeles etter en forholdsberegning innen hvert fylke. I tillegg finnes det 19 utjevningsmandater som fordeles nasjonalt for å sikre at partier over sperregrensen (4 prosent) får en nasjonal representasjon som samsvarer med deres stemmeandel.

For å få utjevningsmandater må et parti ha minst 4 prosent av stemmene på landsbasis. Partier under sperregrensen kan likevel vinne distriktsmandater om de er store nok i enkeltfylker. Fordelingen av mandater mellom partier skjer ved Sainte-Laguë-metoden.

Valg holdes hvert fjerde år, alltid i september. Stemmene kan avgis på papir på valgdagen eller ved forhåndsstemming fra august. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett. Utenlandske statsborgere bosatt i Norge har stemmerett ved kommunevalg, men ikke stortingsvalg.

De politiske partiene på Stortinget

Etter valget i 2021 er disse partiene representert på Stortinget:

• Arbeiderpartiet (Ap) — sosialdemokratisk, bredeste velgergrunnlag, arbeider- og LO-tilknytning
• Høyre (H) — konservativt, næringslivsvennlig, liberal på individuelle rettigheter
• Fremskrittspartiet (FrP) — nasjonalkonservativt, lavskatt, innvandringsskeptisk
• Senterpartiet (Sp) — agrar, distriktsvennlig, EU-skeptisk
• Sosialistisk Venstreparti (SV) — sosialistisk, klimaopptatt, sterk velferdsstat
• Rødt (R) — sosialistisk venstreside, mot EU og NATO-utvidelse
• Venstre (V) — sosialliberalt, sterk klimaprofil, borgerlig
• Kristelig Folkeparti (KrF) — kristendemokratisk, familie og distrikt
• Miljøpartiet De Grønne (MDG) — grønt og klimafokusert, tverrpolitisk

Slik blir lover til

Lovgivningsprosessen starter oftest med en stortingsproposisjon (Prop.) eller et lovforslag fra regjeringen, eventuelt et representantforslag fra en stortingsrepresentant. Forslaget sendes til behandling i den aktuelle fagkomiteen.

Stortinget har 12 faste komiteer som dekker ulike politikkområder, blant annet finanskomiteen, justiskomiteen, helse- og omsorgskomiteen og utdannings- og forskningskomiteen. Komiteene holder høringer med interesseorganisasjoner, eksperter og berørte parter, skriver deretter en innstilling og innstiller til Stortinget.

Stortinget debatterer saken i plenum og stemmer over komiteen innstilling. Flertallet bestemmer. Grunnlovsendringer krever to tredjedels flertall og en mellomliggende valgperiode. Vedtatte lover sendes til Kongen for sanksjon og kunngjøres i Norsk Lovtidend.

Norsk demokrati i tall

Nøkkeltall fra norsk politikk og demokrati:

Regjeringen og forholdet til Stortinget

Regjeringen ledes av statsministeren og utøver den utøvende makten. Statsministeren utnevnes av kongen på grunnlag av at vedkommende har eller kan skaffe seg støtte på Stortinget. I praksis er det leder av det største partiet i flertallskoalisjonen som blir statsminister.

Regjeringen kan bestå av ett enkeltparti (mindretallsregjering) eller en koalisjon av partier. Mindretallsregjeringer er vanlig i Norge — de er avhengige av støtte fra andre partier for å få vedtatt budsjetter og lover. Regjeringen kan felles ved et mistillitsforslag dersom Stortinget vedtar det med flertall.

Kontrollorganer som Riksrevisjonen og Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen) kontrollerer at offentlig forvaltning følger loven. Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget. Sivilombudet behandler klager fra innbyggere som mener de er feilbehandlet av forvaltningen.

Grunnloven — norsk demokratis fundament

Grunnloven av 17. mai 1814 er Norges konstitusjon og den eldste skrevne grunnlov i Europa som fortsatt er i kraft. Den fastslår prinsippet om folkesuvereniteten og maktfordelingen mellom Stortinget (lovgivende), regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende makt).

Grunnloven kan bare endres av Stortinget med to tredjedels flertall, og det kreves en mellomliggende stortingsvalgperiode mellom forslaget fremsettes og vedtas. Dette gjør grunnlovsendringer til en langsom prosess og sikrer stabilitet. Siste store grunnlovsrevisjon var i 2014, da en rekke bestemmelser ble modernisert og presisert, blant annet med nye bestemmelser om menneskerettigheter.