Gateartister vs. klassiske kunstnere: Hvem gjør "ekte" kunst?

Kunsten som forandrer gatene

Gatekunst var lange en grå zone mellom kunst og kriminalitet. Men de siste 20 årene har noe dramatisk skjedd – steder som New York, Berlin og Buenos Aires har ikke bare akseptert street art, de har feiret det som like legitimt som klassisk kunst i gallerier. Nå setter kunstmuseene opp Banksy-malerier – eller snarere skjermbilder av dem – ved siden av Rembrandts.

Så hva skjer når gatens demokratiske kunstnere blir institusjonaliserte? Mister de sjelen? Eller blir de endelig anerkjent for hva de alltid var – kunstnere med noe viktig å si?

Street artists: Frihet i og frykt

En street artist får ikke 10 år på akademiet, en åpning på en galleribiennale, eller en kunstsamler som kjøper disse jobber. I stedet våkner de opp før soloppgang, jobber på ubearbeidede murer, og håper at politiet ikke finner dem. Kunsten deres risikerer å bli malt over neste uke. Materialet er billig, risikoen er høy, og belønningen er kulturell, ikke økonomisk.

Dette frihet fra institusjonelle begrensninger gir street artists noe klassiske kunstnere ikke alltid har – direkte kontakt med sitt publikum. En Basquiat på gaten når folk på vei til jobb, ikke når de betaler billetter til et museum. Det demokratiserer kunstens erfaring.

Tall og trender

Klassiske kunstnere: Formalitet og frihet

Klassiske kunstnere jobber innen en tradisjonal system av opplæring, gallery-representasjon, samler-nettverk og offentlig finansiering. De har mer stabile inntekter, større respekt fra institusjoner, og deres kunstverk blir samlet og konservert som kulturarv.

Men samtidig er det et system som forteller kunstnerne hva som er 'kunstig akseptert'. Du må gjøre en viss type kunst for å bli tatt seriøst. Og publikum må møte kunsten på kunstens betingelser – på museum, på auksjonsblokken, i galleriboken.

Klassisk kunst har også en enorm fordel: stabilitet. Dine arbeider blir ikke malt over. Din karrière bygger seg over år. Og du får tittel og prestige ved siden av inntektene.

Når gatene møter galleriene

I dag ser vi en faszinerende konvergence. Banksy, Shepard Fairey, JR – street artists som startet på gatene – har både sitt eget kunstnernavn og salgspriser som konkurrerer med klassiske kunstnere. Museer hyrer street artists til offisielle prosjekter. Og klassiske kunstnere begynner å eksperimentere på gatene.

Noen street artists har offisielt 'solgt seg' – de jobber nå under kontrakt for reklamebyråer og designer muraler for byer som ønsker å bli mer kunstfull. Puritaner sier at dette dreper street artens sjel, mens andre sier at det å tjene på sitt håndverk er legitimt.

Sannheten er sannsynligvis at både street art og klassisk kunst tjener samme formål: å kommunisere noe mennesker trenger å høre. Mediet og systemet rundt det varierer, men visjonen er den samme.

Fra kunstkritiker

"Street art beviste at kunstnere ikke trenger tillatelse eller institusjon for å gjøre saker som betyr noe. Klassisk kunst lærte dem at slike ting er også verdt å bevare."