Syntetisk vs bioteknikk i farmabransjen

Kampen mellom to teknologier

Norsk farmaindustri står ved et avgjørende veiskille. I de kommende årene må fabrikker velge mellom klassisk syntetisk kjemi og moderne bioteknikk for å produsere legemidler. Begge metodene har sine fordeler, og begge kan bli dominerende fremover.

Syntetisk kjemi har tjent industrien i over 100 år. Den er velutviklet, kostnadseffektiv for mange stoffer, og basert på kjemiske reaksjoner som er lett forståelige. Bioteknikk bruker derimot levende organismer – gjerne genetisk modifiserte – til å produsere ønskede stoffer.

Valget påvirker ikke bare teknisk, men også lønnsomhet, miljøpåvirkning og fremtidsretning for bedriftene.

Hvor dyrt er hver metode?

Syntetisk kjemi er ofte billigere i starten. Investeringskostnadene for et klassisk kjemisk anlegg ligger typisk mellom 50–150 millioner kroner. Driftskostnadene er godt dokumentert, noe som gjør budsjettplanlegging enklere.

Bioteknikk krever høyere investeringer – gjerne 200–500 millioner kroner for en moderne bioreaktorfabrikk. Men når anlegget kjører, kan driftskostnadene bli lavere på lang sikt. Bioreaktorene produserer dessuten mindre avfall, noe som reduserer miljøbehandlingskostnader.

For kortsiktige prosjekter velger mange fortsatt syntetisk kjemi. For langvarige, store volumer kan bioteknikk være økonomisk overlegen over 10–20 år.

Renhet og stabilitet

Syntetisk kjemi gir ofte svært rene stoffer fordi prosessene er nøyaktig kontrollert gjennom hver reaksjonssteg. Utgangsmaterialene er kjente, reaksjonene forutsigbare, og resultatene stabile. Dette gjør det relativt lett å oppfylle strenge farmasøytiske standarder.

Bioteknikk produserer også rent stoff, men prosessene kan være mindre forutsigbare fordi levende organismer påvirkes av små endringer i temperatur, pH eller næringstilføring. Det kreves kontinuerlig kvalitetskontroll for å sikre konsistens.

I praksis klarer moderne bioreaktoranlegg å levere like god kvalitet som syntetisk kjemi – men det krever mer oppmerksomhet fra erfarne operatører.

Fra lab til masseproduksjon

Skalering av syntetisk kjemi følger relativt enkle prinsipper. Hvis en reaksjon fungerer i liten beholdning, fungerer den vanligvis også i større, med små justeringer. Dette har gjort skalering fra lab til industri relativt raskt.

Bioteknikk er mer kompleks å skalere fordi bioreaktorer krever optimal kontroll av tusenvis av variabler samtidig. En celle som trives i 10-liters reaktor oppfører seg muligens helt annerledes i 10 000-liters reaktor. Dette krever betydelig forsking før full produksjon.

De siste årene har metodene for bioteknologisk skalering blitt betydelig bedre, noe som gjør denne prosessen mer effektiv og forutsigbar enn før.

Miljøfordelene

Syntetisk kjemi produserer ofte kjemiske restprodukter som må behandles eller deponeres. Selv om behandlingen er sikker, brukes energi og ressurser på håndtering. Noen prosesser bruker løsemidler som er helse- eller miljøskadelige.

Bioteknikk har et betydelig miljøfortrinn. Prosessene bruker mindre energi, produserer mindre kjemisk avfall, og rester – cellulost, proteiner, fett – er ofte biologisk nedbryterbare eller kan gjenvinnes som biofuel. Det gjør bioteknikk til det klart grønneste alternativet.

For bedrifter som ønsker å redusere miljøavtrykk og oppfylle nye klimakrav, er bioteknikk attraktivt – selv om investeringskostnadene er høyere.

Tall og trender

Biotek-investeringer i Norge vokser raskere enn tradisjonell kjemisk produksjon. De siste fem årene har andelen bioteknologi-ansatte i farmaindustrien økt fra 18 % til 31 %. Syntetisk kjemi forblir viktig for mange etablerte legemidler, særlig små molekyler. Fremtiden tilhører en blanding av begge teknologiene.

"Bioteknikk blir ikke det som dårlig syntetisk kjemi. Begge metodene har et langt liv foran seg, og bedrifter som mestrer begge, får konkurransefordel."