Norsk tekstilindustri har fortsatt egne fabrikker, som Rauma Ullvarefabrikk, Hillesvåg Ullvarefabrikk og Dale of Norway. Her er produsentene, og de nye reglene for tekstilavfall og usolgte klær.

Kort fortalt

Rauma Ullvarefabrikk
Grunnlagt i 1927 ved Veblungsnes i Romsdalen, spinner ullgarn på egen fabrikk (Store norske leksikon)
Hillesvåg Ullvarefabrikk
Grunnlagt i 1898 i Hjelmås, Norges tredje største ullspinneri (Store norske leksikon)
Dale of Norway
Strikkeri i Dale i Vaksdal siden 1879, produserer fortsatt ullplagg i Norge (daleofnorway.com)
Kildesortering av tekstilavfall
Påkrevd i Norge fra 1. januar 2025 (avfallsforskriften § 10a-4)
Forbud mot å destruere usolgte klær
Store aktører i EU fra 19. juli 2026, mellomstore fra 2030 (Europakommisjonen)
Innhold i artikkelen (4)
  1. Norsk tekstilindustri: fabrikker og nyere merker
  2. Nye regler for tekstilavfall og usolgte klær
  3. Norske tekstilprodusenter i dag
  4. Status for norsk tekstilindustri

Norsk tekstilindustri: fabrikker og nyere merker

Norge har en lang tradisjon for tekstilproduksjon. Ullfabrikker som Rauma Ullvarefabrikk og Hillesvåg Ullvarefabrikk har spunnet garn i over hundre år, og strikkeriet Dale of Norway har laget ullplagg siden 1879.

Nyere norske klesmerker som Holzweiler, grunnlagt i Lysaker i 2014, designer og selger klær fra egne butikker i Norge og Danmark, men driver ikke selv en fabrikk. Det svenske merket Eytys, som noen ganger nevnes sammen med norske merker, ble grunnlagt i Stockholm i 2013 og er ikke norsk, ifølge Wikipedia.

I dag møter både etablerte fabrikker og nyere merker strengere krav til avfallshåndtering og sirkularitet, beskrevet under.

Norsk tekstilindustri har fortsatt egne ullfabrikker, samtidig som nye EU-regler stiller krav…
Norsk tekstilindustri har fortsatt egne ullfabrikker, samtidig som nye EU-regler stiller krav til avfall og produksjon.

Nye regler for tekstilavfall og usolgte klær

Kildesortering av tekstilavfall fra husholdninger er påkrevd i Norge fra 1. januar 2025, ifølge avfallsforskriften § 10a-4. Forskriften pålegger kommunene å sørge for utsortering av tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, men setter ingen egne sorteringsmål eller frister for tekstiler slik den gjør for andre avfallstyper.

Fra 19. juli 2026 er det forbudt for store aktører i EU å destruere usolgte klær, sko og tilbehør; mellomstore selskaper omfattes av det samme kravet først fra 2030, ifølge Europakommisjonen. Regelverket er del av EUs Ecodesign for Sustainable Products Regulation (ESPR).

Annonse

Norske tekstilprodusenter i dag

Flere norske ullfabrikker driver fortsatt egen produksjon. Rauma Ullvarefabrikk ved Veblungsnes i Romsdalen, grunnlagt i 1927, spinner sju egne ullgarntyper på fabrikken sin. Hillesvåg Ullvarefabrikk i Hjelmås, grunnlagt i 1898, er ifølge Store norske leksikon Norges tredje største ullspinneri og produserer strikkegarn, vevgarn og kardet ull. Dale of Norway har strikket ullplagg i Dale i Vaksdal siden 1879 og markedsfører seg med «laget i Norge». Andre norske merker har i stedet flyttet mesteparten av produksjonen ut av landet — se guiden til bærekraftige klær for eksempler.

Status for norsk tekstilindustri

Norge har fortsatt en håndfull tekstilprodusenter med egen fabrikk, fra ullspinneriene i Rauma og Hillesvåg til strikkeriet til Dale of Norway. Andre kjente merker har flyttet mesteparten av produksjonen ut av landet, mens nyere motehus som Holzweiler designer og selger klær uten å drive egen fabrikk.

Samtidig innføres nye krav: kildesortering av tekstilavfall er påkrevd fra 2025, og fra 2026 er det forbudt for store aktører i EU å destruere usolgte klær. Se guiden til bærekraftig mote i Norge for sertifiseringsordninger og EUs videre regelverk for tekstiler, og guiden til bærekraftige klær for hvordan du som forbruker kan handle mer bevisst.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor industri & produksjon. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →