Slik støtter du tenåringen gjennom identitetskrisen

Identitet er ikke ferdig før du er 25

Tenårenga handler om å finne ut hvem du er. For noen går det fort, for andre tar det tid. For alle er det litt kaotisk.

Som foreldre kan det være skummelt å se ungdommen din skifte stil, ønsker og verdier hver annen uke. En dag er det goth, neste dag er det alt-høyre aktivist, og så plutselig interesserer hun seg for yoga og mindfulness.

Det er normalt. Det er ikke tegn på at noe er galt, det er tegn på at hjernen deres jobber, og de forsøker å finne ut hvem de er.

Hva er identitetskrisen, egentlig?

En identitetskrise er ikke en krise i den forstand at det skal skje noe katastrofalt. Det er en periode hvor ungdommen aktivt jobber med å bygge sin egen identitet, separat fra foreldrene.

I barndommen var identiteten enkel: du var barn av dine foreldre, du gjorde som de sa, du hadde deres verdier. I tenårenga begynner hjernen å spørre: hva tenker JEG egentlig? Hva liker JEG? Hvem vil JEG være?

Det fører til eksperimentering. Med stil, med venner, med meninger, med religioner eller politikk. Mye av det som kommer ut igjen, men noe får man beholde hele livet.

Tall og trender

Identitetskrisen starter vanligvis rundt 12-13 år, og er mest intens mellom 14-16 år. De fleste mennesker har funnet en rimelig stabil identitet innen de er 18-19 år.

Praktiske tips — gjør dette

**Lyt mer enn du snakker.** Når ungdommen deler en ny tanke eller eksperiment, la ham snakke ferdig før du sier noe. Hørt ham ut. Du skal ikke være enig, du skal bare høre.

**Still spørsmål istedenfor å kritisere.** "Hva tiltrekker deg til denne musikken?" er bedre enn "Det er så trist." Spørsmål åpner dialog, kritikk lukker den.

**Sett grenser uten å angripe identiteten.** "Du kan kle deg som du vil, men du skal være sikker på hjemveien" er annerledes enn "Du ser ut som en idiot i de klærne."

**Del dine egne erfaringer.** "Da jeg var 15 var jeg sikker på at jeg skulle bli musiker — det varte i tre år" gjør at ungdommen forstår at dette er naturlig.

**Vær tilgjengelig uten å være påtringende.** Ikke spør hele tiden hva hun tenker, men la hun vite at du er der når hun trenger å snakke.

Praktiske tips — gjør IKKE dette

**Ikke dommer stilen eller utseendet.** Selv hvis han går rundt som en halloweenfigur i helt svart klær og sminke. Det er eksperimentering, ikke identitet.

**Ikke bruk dette mot ham senere.** "Husker du når du var goth?" som et vitskap. Han husker, og han vet at du gjorde det til gjenstand for latter.

**Ikke sammenlign med venner.** "Hvorfor kan ikke du være som Siri som er så normal?" får bare ham til å trekke seg inn.

**Ikke tvinge deg inn i hans verden.** Hvis han liker metal, trenger ikke du plutselig å late som du liker metal også. Det ser han gjennom øyeblikkelig.

**Ikke panikkér.** Hvis han plutselig er opptatt av nostroamerikanere eller komiske bøker er det ikke tegn på problematisk psykisk helse, det er tenåringshobbyer.

Når må du ta det alvorlig?

Identitetskrisen er normal, men noen tegn betyr at det handler om noe mer alvorlig. Hvis ungdommen din:

— isolerer seg helt og vegrer seg for å være hjemme

— slutter å spise eller spiser mye mer enn før

— snakker om selvskade eller selvmord

— begynner å bruke rusmidler

— får dårlige karakterer plutselig

...da handler det muligens ikke om identitetskrise alene. Snakk med skolapsykolog eller fastlegen. De kan hjelpe deg å skille mellom normal utvikling og noe som trenger hjelp.

Husk: du er den stabile ressursen

Under hele identitetskrisen vil ungdommen din veksle fra å ville ha deg som en bestevenn, til å ville ha så lite med deg å gjøre som mulig, til å trenge din visdom på en helt ny måte.

Din rolle er å være den stabile personen som er der. Du trenger ikke å forstå hva hun er interessert i, du trenger ikke å bli hennes beste venn, du trenger ikke å være kul. Du må bare være der.

Og vær snill. Identitetskrisen handler om å finne seg selv, og det er vanskelig. Det er godt å ha en forelder som ikke gjør det vanskeligere enn det allerede er.