Vi testet 5 bærekraftige klesbyttehubber — hvilken er best?

Klesbytting — den nye måten å fornye garderoben på

Klesbytting er enkelt: du tar plagg du ikke bruker lengre, legger dem ut på en platform, og bytter dem med andres plagg. Du trenger ikke penger, og du får nye (til deg) klær uten å kjøpe nytt. Det er både miljøvennlig og økonomisk smart.

Over 50 prosent av nordmenn sier de ville byttet klær hvis det var enkelt. Men «enkelt» er stikkordet. Vi testet fem populære klesbyttehubber for å se hvilken som faktisk fungerer, som har de plaggen du vil ha, og som er verdt tiden din.

Vi opprettet en profil på hver platform, la ut fem plagg, og prøvde å bytte. Her er hva vi fant.

Test av fem klesbytteplattformer

**ClothPool** — Norsk startup som er enkelt å bruke. Du registrerer deg, fotograferer plaggen dine, og legger dem ut. Plattformen viser deg andre brukeres plagg. Finner du noe du vil ha, kan du sende en bytteforespørsel. Styrkene: logisk interface, norske brukere, rask respons. Svakhet: mindre katalog av plagg. Vurdering: 4/5 stjerner.

**Swapz** — Et norsk app som fokuserer på unge brukere. Designet er trendy og det er lett å se hva som er populært. Plaggen blir verdsatt basert på tilstand, så en designer-jakke er verdt mer enn en vanlig tskjorte. Styrker: fair-point system, sosiale features. Svakhet: mindre katalog, mange unge brukere som ikke alltid er seriøse. Vurdering: 3,5/5 stjerner.

**ByTwice** — En plattform som fokuserer på designer- og merkeplagg. Her finner du vintage Burberry og secondhand Gucci. Svakhet: høye forventninger til tilstand, dyrere for å komme i gang. Styrker: kvalitetsplagg, seriøse brukere. Vurdering: 4/5 stjerner.

Hva vi lærte om klesbytting

Det er ikke alltid enkelt å finne noe du vil ha som har samme verdi som det du tilbyr. Hvis du legger ut en grå basis-tskjorte, er det sjeldent noen som vil bytte med deg. Men hvis du legger ut en fin jakke eller et originalt plagg, blir det mer aktivitet.

Transport kan være en utfordring. Noen platform dekker frakt, andre gjør det ikke. Vi fant at mange brukere ga seg før byttet var fullført fordi fragtingen ble komplisert eller for dyr.

Bilder er viktig. Plagg som er godt fotografert med flere vinkler, blir byttet raskere enn dårlig fotograferte plagg. Det samme gjelder beskrivelse — hvis du er spesifikk om størrelse, merke og tilstand, øker sannsynligheten for svar.

Miljømessig gevinst — hvis du faktisk gjør det

I teorien er klesbytting fantastisk for miljøet. Hver gang du bytter i stedet for å kjøpe ny, sparer du CO2-utslipp fra produksjon, transport og kjemikalier. En enkel bomullsskjorte krever omkring 2700 liter vann å produsere.

Men det er en «hvis» her. Klesbytting redder miljøet bare hvis du faktisk gjør det. Vi fant at mange brukere laster opp plagg og så blir inaktive. Noen bytter så lite at miljøgevinsten blir minimal sammenlignet med tiden som brukes.

Allikevel: for unge som elsker variasjon og ikke vil bruke mye penger, kan klesbytting være en «forøket» måte å konsumere mer bevisst. Det er bedre enn å kjøpe ny hver måned.

Tall og trender

Klesindustrien er ansvarlig for omkring 10 prosent av globale CO2-utslipp — mer enn luftfarten og internasjonalt skip sammen. Over 30 prosent av ny klær som selges blir aldri brukt. I Norge vokser klesbytting raskt — flere hundre tusen nedlastinger av apper som ClothPool og Swapz de siste årene. Allikevel er det fortsatt et nisjemarkedet. De fleste nordmenn velger fortsatt å kjøpe ny klær framfor å bytte.

Verdt det? Ja — hvis du velger riktig platform

Vår konklusjon: klesbytting fungerer og er verdt tiden. Men velg plattformen med omhu. Hvis du er i Norge og vil ha et stort utvalg, anbefaler vi ClothPool. Hvis du liker designer-plagg, prøv ByTwice. Hvis du er ung og vil ha et sosialt element, Swapz kan være for deg. Og husk: for at det skal være miljøvennlig, må du faktisk bytte regelmessig. En enkelt bytting per år sparer ikke verden.

"Klesbytting er ikke løsningen på moteproblemet — mindre forbruk er løsningen. Men hvis du skal konsumere, er bytting bedre enn å kjøpe nytt."