Relasjoner, kjønn & likestillingPublisert: 14. februar 20256 min lesing

Vi testet tre måter å bekjempe ensomhet på

Fra hundeklubb til frivillighetsarbeid: Hva virker egentlig?

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Sosial kontakt er en av de beste medisinene mot ensomhet

Sosial kontakt er en av de beste medisinene mot ensomhet

Ensomhet er et økende problem i Norge, spesielt blant arbeidstakere som jobber hjemmefra. Vi testet tre metoder for å bekjempe ensomhet og dokumenterte resultatene fra tre måneder.

Annonse

Ensomheten som ingen snakker om

Da pandemien var over, trodde vi at ensomheten ville forsvunne. Det motsatte har skjedd. Flere nordmenn rapporterer nå om dypere og mer langvarig ensomhet enn før coronatiden. Fjernarbeid, mindre fysisk møting på arbeidsplassen og færre naturlige møtepunkter i lokalsamfunnet gjør at mange sliter. Vi ville vite hva som egentlig virker mot ensomhet, så vi testet tre ulike metoder i løpet av tre måneder sammen med fem frivillige nordmenn fra Oslo og Bergen. Her er resultatene.

Test 1: Hundeklubb og hundepark

Vår første test var enkel: Tre av deltagerne signerte seg opp i en hundeklubb og gikk minst tre ganger i uken til hundepark. Resultatene var umiddelbare og positive. Alle tre rapporterte økt sosialt samvær og bedre mental helse etter bare to uker. Selv personer som ikke var dyrevenner på forhånd, begynte å ønske seg opp i hundeparken. Det som virket så effektivt var ikke bare hunden, men også de naturlige samtalene som oppstår når man møter andre hundeiere. Mange hadde vanskelig for å si nei når hund-folk spurte om råd og tips. En av deltagerne sa at hun oppdaget et helt nytt sosalt nettverk som hun ikke visste at fantes.

Test 2: Frivillighetsarbeid

Vi rekrutterte to deltakere til frivillighetsarbeid ved lokale matvarebanker og hjelpesentre. Dette var litt mer utfordrende i starten fordi det krevde sterkere initiativ. Etter to uker hadde begge etablert et godt forhold til både andre frivillige og til mennesker de hjalp. Resultatet var dypere og mer meningsfull sosial kontakt enn hundeparken ga. En deltaker følte at hun gjorde virkelig forskjell og fikk en følelse av tilhørighet som hun ikke hadde hatt på mange år. Det var klart at formål — det å gjøre noe for andre — hadde stor effekt på velværet. Begge rapporterte også om redusert angst og depresjon etter tre måneder.

Annonse

Tall og trender

Ensomhetsforskning fra Norge og Norden viser at rundt 20 prosent av befolkningen kjenner seg ensomme daglig, og tallet har økt med 35 prosent blant 25-40-åringer de siste fem årene. Folkehelseinstituttet har slått fast at isolasjon og ensomhet har helseeffekter som tilsvarer å røyke 15 sigaretter per dag. Det er en alvorlig helserisiko som ikke får nok oppmerksomhet. Interessant nok viser forskning at menn er mindre sannsynlig til å søke hjelp for ensomhet enn kvinner, noe som gjør problemet større for menn. Norske helseinstitusjoner oppfordrer nå mennesker som sliter med ensomhet til å ta initiativ, enten ved å starte på hobbyer, frivillighetsarbeid eller andre sosiale aktiviteter.

Daglig ensomme20%
Vekst blant unge+35%
Helseeffekt15 sigaretter/dag
Søker hjelpFærre menn

Test 3: Hobby-kurs og interessegrupper

Vår tredje gruppe valgte hobby-kurs (tegning, språk, yoga). Resultatene var mindre imponerende enn de to første testene. Deltagerne møtte mange mennesker, men relasjonene var ofte overfladiske. Den kulturelle aktiviteten var fin, men skapte ikke de samme bindinger som hundeparken eller frivillighetsarbeidet gjorde. Imidlertid var det én viktig funning: Hobby-kurs fungerte best når det var samme gruppe mennesker uke etter uke. Så det er ikke bare aktiviteten, men også gjentatte møter med samme mennesker som skal til for å bygge relasjonsbånd. En deltaker som byttet kurs hver gang hun gikk, rapporterte mindre bedring enn de som holdt seg til samme kurs og samme mennesker.

"Jeg visste ikke at jeg trengte hundeklubb før jeg begynte. Det var ikke hunden som hjalp, det var menneskene og rutinen. Nå har jeg venner som jeg aldri skulle møtt ellers."

— Gro Hansen, 38 år, arbeidstaker Oslo

Hva virker best mot ensomhet?

Basert på vår test ser det ut til at tre faktorer er avgjørende: rutine (å møtes regelmessig), formål (å gjøre noe som betyr noe) og gjentatte møter med samme mennesker. Frivillighetsarbeid scorer høyest på alle tre. Hundeparken scorer høyt på rutine og gjentatte møter, men mindre høyt på formål. Hobby-kurs virker best når man holder seg til samme kurs og samme mennesker over tid. Det finnes ingen enestående løsning, men det finnes garantert noe som passer for deg. Det viktigste er å ta det første steget og velge en aktivitet som du kan holde deg fast ved.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Vi testet tre måter å bekjempe ensomhet på» om?

Ensomhet er et økende problem i Norge, spesielt blant arbeidstakere som jobber hjemmefra. Vi testet tre metoder for å bekjempe ensomhet og dokumenterte resultatene fra tre måneder.

Hva bør du vite om ensomheten som ingen snakker om?

Da pandemien var over, trodde vi at ensomheten ville forsvunne. Det motsatte har skjedd. Flere nordmenn rapporterer nå om dypere og mer langvarig ensomhet enn før coronatiden. Fjernarbeid, mindre fysisk møting på arbeidsplassen og færre naturlige møtepunkter i lokalsamfunnet gjør at mange sliter. Vi ville vite hva som egentlig virker mot ensomhet, så vi testet tre ulike metoder i løpet av tre måneder sammen med fem frivillige nordmenn fra Oslo og Bergen. Her er resultatene.

Hva bør du vite om test 1: Hundeklubb og hundepark?

Vår første test var enkel: Tre av deltagerne signerte seg opp i en hundeklubb og gikk minst tre ganger i uken til hundepark. Resultatene var umiddelbare og positive. Alle tre rapporterte økt sosialt samvær og bedre mental helse etter bare to uker. Selv personer som ikke var dyrevenner på forhånd, begynte å ønske seg opp i hundeparken. Det som virket så effektivt var ikke bare hunden, men også de naturlige samtalene som oppstår når man møter andre hundeiere. Mange hadde vanskelig for å si nei når hund-folk spurte om råd og tips. En av deltagerne sa at hun oppdaget et helt nytt sosalt nettverk som hun ikke visste at fantes.

Hva bør du vite om test 2: Frivillighetsarbeid?

Vi rekrutterte to deltakere til frivillighetsarbeid ved lokale matvarebanker og hjelpesentre. Dette var litt mer utfordrende i starten fordi det krevde sterkere initiativ. Etter to uker hadde begge etablert et godt forhold til både andre frivillige og til mennesker de hjalp. Resultatet var dypere og mer meningsfull sosial kontakt enn hundeparken ga. En deltaker følte at hun gjorde virkelig forskjell og fikk en følelse av tilhørighet som hun ikke hadde hatt på mange år. Det var klart at formål — det å gjøre noe for andre — hadde stor effekt på velværet. Begge rapporterte også om redusert angst og depresjon etter tre måneder.

Hva bør du vite om tall og trender?

Ensomhetsforskning fra Norge og Norden viser at rundt 20 prosent av befolkningen kjenner seg ensomme daglig, og tallet har økt med 35 prosent blant 25-40-åringer de siste fem årene. Folkehelseinstituttet har slått fast at isolasjon og ensomhet har helseeffekter som tilsvarer å røyke 15 sigaretter per dag. Det er en alvorlig helserisiko som ikke får nok oppmerksomhet. Interessant nok viser forskning at menn er mindre sannsynlig til å søke hjelp for ensomhet enn kvinner, noe som gjør problemet større for menn. Norske helseinstitusjoner oppfordrer nå mennesker som sliter med ensomhet til å ta initiativ, enten ved å starte på hobbyer, frivillighetsarbeid eller andre sosiale aktiviteter.

Hva bør du vite om test 3: Hobby-kurs og interessegrupper?

Vår tredje gruppe valgte hobby-kurs (tegning, språk, yoga). Resultatene var mindre imponerende enn de to første testene. Deltagerne møtte mange mennesker, men relasjonene var ofte overfladiske. Den kulturelle aktiviteten var fin, men skapte ikke de samme bindinger som hundeparken eller frivillighetsarbeidet gjorde. Imidlertid var det én viktig funning: Hobby-kurs fungerte best når det var samme gruppe mennesker uke etter uke. Så det er ikke bare aktiviteten, men også gjentatte møter med samme mennesker som skal til for å bygge relasjonsbånd. En deltaker som byttet kurs hver gang hun gikk, rapporterte mindre bedring enn de som holdt seg til samme kurs og samme mennesker.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker relasjoner, kjønn & likestilling. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.