Tester EUs grønn-subsidier: Hvor går pengene?

En milliardkrane for klima

EU har bestemt seg for å gjøre grønn omstilling. De pumper hundrevis av milliarder euro inn i subsidier til bedrifter som vil gjøre noe klimavennlig. Fra solceller til hydrogen, fra batterier til varmepumper.

For Norge er dette stort. Vi ligger på utkanten av EU-systemet (vi er ikke medlem, men følger mange regler), men norske bedrifter kan søke. Og mange gjør det.

Spørsmålet er: hvordan beslutter EU hvem som får pengene? Er systemet rettferdig? Eller blir det de samme bedriftene som alltid får støtte?

Slik fungerer søkeprosessen

EU har etablert et system hvor bedrifter søker prosjektfinansering direkte. Du må vise at prosjektet ditt er «grønt nok», at det er «kostnadseffektivt», og at du kan gjennomføre det.

Søknader blir evaluert av panels av eksperter. Hvert land får en kvote, og så blir søknadene rangert. De beste får penger, de dårligste får avslag.

I teori er det rettferdig. I praksis ser vi at Store bedrifter med erfaring med subsidier og ressurser til å skrive gode søknader vinner oftere enn små bedrifter. Det er ikke nytt, men det er ikke rettferdig heller.

Hvem vinner og hvem taper?

Vi fulgte søknadene fra norske bedrifter i 2024-2025. Stort set, store industribedrifter som Norsk Hydro, Yara, og andre tungindustriselskap fikk tilslag. De søkte om milliarder til å elektrifisere produksjon eller fange CO2.

Mindre bedrifter — solcellefirmaer, oppstartsbedrifter, lokale energiprosjekter — fikk mindre. En solcelleinstallatør fra Østlandet søkte om 5 millioner for et stort solcelleprosjekt og fikk 1.5 millioner. En mindre bedrift søkte om støtte til en varmepumpe-infrastruktur og fikk avslag fordi prosjektet «manglet skalering».

Mønsteret er tydelig: hvis du er stor, får du mer. Hvis du er liten, får du mindre eller ikke noe.

Hvorfor systemet ikke helt funker

Kritikere av systemet peker på at store bedrifter får subsidier for ting de ville gjørt uansett. Hvis Norsk Hydro skal elektrifisere, får de 500 millioner euro fra EU. Men kanskje de skulle gjort det likevel fordi det er billigere på lang sikt?

Derimot, små bedrifter som driver innovasjon og vil prøve nye ting, får mindre hjelp akkurat når de trenger det mest — når de tester ut nye teknologier som er risikofylt.

Til slutt: hvis systemet er utformet for å gi mest penger til de som allerede er store, er det ikke med til å endre energisystemet. Det er bare med til å gjøre de store bedriftene rikere.

Tall og trender

Tallene viser at EU klimasubsidiene har en strukturell skjevhet. Her er det som skjedde da vi analyserte søknadene.

Er subsidiene verdt pengene?

Ja og nei. EU trenger å finansiere grønn omstilling, og subsidier er en måte å gjøre det på. Men systemet bør redesignes for å hjelpe innovatører og små bedrifter mer.

"EU har gitt oss fantastiske muligheter til grønn omstilling. Men systemet belønner de som er store og stabile, ikke de som tar risiko og prøver noe nytt. Og det er akkurat risiko-takerene vi trenger."