Hva er egentlig tid og hvordan oppfattes den?

Tid eksisterer — eller gjør det det?

Tid er overalt, men den er så grunnleggende at det sjelden spørres hva den egentlig er. Ifølge Store norske leksikon er tid et abstrakt redskap som brukes for å måle differansen mellom to tidspunkter. Ifølge Lille norske leksikon er tid det som måler hvor lenge det er mellom to hendelser. Fysikere og filosofer har lenge debattert om tid virkelig eksisterer eller bare er en menneskelig konstruksjon for å forstå verden.

Ifølge Store norske leksikon er relativitetsteorien en teori om den fysiske betydningen av rom, tid og gravitasjon, og den har to hoveddeler: den spesielle og den generelle relativitetsteorien. I dag fortsetter fysikere og filosofer å stille grunnleggende spørsmål om tidsbegrepet.

Tall og fakta om tid

Tiden måles og oppfattes ulikt avhengig av sammenheng og perspektiv. Ifølge Store norske leksikon ble felles «jernbanetid» innført i England i 1847, mens felles tid over hele Norge kom først i 1895. Før dette hadde hver landsdel sin egen tid basert på når Sola sto i sør. Ifølge Store norske leksikon var det 22 minutters tidsforskjell mellom Kristiania og Bergen. Absolutt tid defineres i dag som et gjennomsnitt av atomur verden over, også kalt internasjonal atomtid, ifølge Store norske leksikon.

Tid i fysikkens verden

Albert Einstein utviklet den spesielle relativitetsteorien i 1905 og den generelle relativitetsteorien i 1915, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Lille norske leksikon handler den spesielle relativitetsteorien om hvordan tid og rom oppfører seg for ting som beveger seg med jevn fart i forhold til hverandre. En klokke som beveger seg, går langsommere enn en klokke som er i ro, og forskere har målt at en klokke om bord i et jetfly gikk saktere enn en helt lik klokke nede på Jorda, ifølge Lille norske leksikon. Lyshastigheten er omtrent 300 000 kilometer per sekund, ifølge Lille norske leksikon. Ifølge Lille norske leksikon handler den generelle relativitetsteorien fra 1915 om hvordan tid og rom blir påvirket av masse og energi, og tyngdekraften er ikke en kraft, men noe som handler om rommet og tiden i seg selv. Gravitasjon påvirker også tid: jo nærmere en klokke er en ting med stor masse, jo saktere går klokken, og dette er effekter som må tas hensyn til i teknologi som bruker satellitter, for eksempel GPS, ifølge Lille norske leksikon.

Hvordan hjernen oppfatter tid

Mens fysikken gir objektiv måling av tid, oppfatter hjernen tiden subjektivt. Hvordan hjernen skaper denne opplevelsen, er fortsatt gjenstand for forskning.

Ulike situasjoner kan få tiden til å føles ulik, men det finnes ingen enkel forklaring på fenomenet.

Filosofiens evig vidunderlige spørsmål

Filosofer har grublet over tid siden antikken. Heraklit var en gresk filosof fra Efesos som ifølge Store norske leksikon lærte at «alt flyter» og at «man kan ikke to ganger gå ned i den samme elva», og han framhevet den evige endringen. Parmenides fra Elea hevdet i opposisjon til Heraklit at forandring, tilblivelse og bevegelse er illusjoner og sansebedrag, ifølge Store norske leksikon. Fornuften erkjenner det værende som enhetlig og uforanderlig. I moderne filosofi debatteres det om tiden flyter eller bare er en dimensjon som rom. Slike spørsmål påvirker hvordan det tenkes om eksistens, ansvar og mening, og de er praktiske for hvordan livet leves.

En tid for alt — og alt på sin plass

Tid er både fysisk realitet og psykologisk opplevelse. Den er målbar og relativ. Kanskje er det derfor så fascinerende at den er noe som kan måles, men ikke helt forstås.

Uansett hva tid egentlig er, fortsetter mennesker å organisere livet etter den. Fra atomurets nøyaktige målinger til tidens relasjon til rom og gravitasjon, er tid et sentralt begrep i både hverdagen og forskningen.