Tintin, Asterix og den fransk-belgiske magien

Noe håp og eventyr fra 1900-tallet

Det er noe helt særskilt med fransk-belgiske tegneserier som vil ikke dø. Fra Tintin som gravla hendig seg gjennom Shanghaibyen, til Asterix som redder Gallia fra romerne gang på gang, opplevde mange av oss at tegneseriene åpnet verden for oss som barn.

Vi har lest dem på nytt som voksne og gjort en oppsummering av det som gjør dem så spesielle. Det viser seg at det ikke bare er nostalgi som sitter igjen.

Den fransk-belgiske tegneserie-tradisjonen, eller franco-belge på kunstfaglig, representerer en helt særskilt tilnærming til kunsten av å tegne eventyr.

Tall og trender

Klassiske tegneserier selger bedre nå enn på 20 år

Tintins globale eventyr

"Det som gjør Tintin så spesiell, er at Hergé aldri taper fokus på journalistens reise," forklarer Dr. Harald Nielsen, tegneserier-historiker. "Tintin er en journalist som havner i farlige situasjoner mens han jobber. Det er en helt annen DNA enn mange moderne superhelt-tegneserier."

"Tintin er en journalist som havner i farlige situasjoner mens han jobber. Det skiller ham fra superhelt-tegneserier."

Asterix og det lille folkets triumf

Asterix er en helt annen type helt enn Tintin. Han er liten, ulikt mannlig, og bruker sitt litt på hans troll snarere enn på høy teknologi eller modernitet. Asterix lider ikke fra de store konfliktene i verden, men fra små, daglige utfordringer.

Hva som gjør Asterix interessant, er at historiene har både vittighet og filosofisk dybde. De små gallerene redder seg selv ved hjelp av tradisjon og fellesskap, noe som gjør det til en form for politisk allegori hvis man vil tolke det sånn.

Kunstnerien som laget magien

Både Hergé (tegner av Tintin) og Uderzo (tegner av Asterix) hadde en kunstnerisk tilnærming som var revolusjonær for sin tid. De brukte klare linjer, detaljerte bakgrunnsillustrasjoner og et stort fokus på karakterer som mennesker, ikke bare karikaturer.

Tegningene deres gav verden i tegneseriene en konsistent virkelighet som gjorde at leserne kunne tro på det som skjedde. Når Tintin går i et tempel, føles templet virkelig. Når Asterix drikker trolldrikken, ser du magien hende foran øynene dine.

Arven de etterlot

Siden Hergé og Uderzo, har det vært umulig å tegne eventyrtegneserier uten å være påvirket av deres arbeid. Dagens tegneserier som prøver å gjenskape det samme, sliter ofte med å finne den samme balansen mellom kunstnerisk kvalitet, historiefortelling og karakterutvikling.

Det som gjør Tintin og Asterix evergreen, er at de aldri ble forsøkt å gjort "moderne" på en varmende eller kunstig måte. De forble tro mot sitt opprinnelige formål: å fortelle gode historier med fantastiske tegninger.