Donald Duck-tegneseriene som endret figuren

Fra sint bifigur til kompleks antihelt

Donald Duck fikk sin første filmopptreden 9. juni 1934 i Disneys tegnefilm «The Wise Little Hen», en Silly Symphonies-kortfilm der han spilte en bråsint, lat and i en birolle – langt fra den mer sammensatte figuren han skulle bli, ifølge D23, Disneys offisielle arkiv.

Det var i tegneserieform, og særlig gjennom Carl Barks' arbeid fra 1940-tallet og utover, at Donald fikk dybde: ambisjoner, nederlag, familieforhold og økonomisk usikkerhet han måtte forholde seg til fra historie til historie.

Denne artikkelen går gjennom noen av utviklingsstegene i Donalds karakter – fra filmdebuten i 1934, via Carl Barks' tegneserier på 1940- og 50-tallet, til Don Rosas videreføring og den moderne TV-utgaven av figuren.

Carl Barks: fra gagfigur til and med indre liv

Carl Barks (1901–2000) tegnet og skrev Donald Duck- og Onkel Skrue-historier for Disney fra 1942 til han gikk av i 1966. I tegneseriene kunne Barks lage lengre historier med intrige og reelle konsekvenser for figurene, noe det korte filmformatet ikke ga rom for. Han ble innlemmet i Eisner-prisens Hall of Fame i 1987 og utnevnt til Disney Legend i 1991, ifølge D23.

I «The Old Castle's Secret» fra 1948 drar Donald og nevøene til slottet til klanen McDuck i Skottland – ifølge utgiveren Fantagraphics historiens første lange, 32-siders eventyr med Onkel Skrue, i hans andre opptreden noensinne. I «Back to the Klondike» fra 1953 vender Skrue tilbake til gullgraverdagene sine i Klondike og møter sin gamle kjærlighet Glittering Goldie – en historie som gir også Skrue en menneskelig bakhistorie, ikke bare Donald.

I «Gladstone's Terrible Secret» prøver Donald og nevøene å avsløre kilden til fetter Gladstone Ganders flaks. Historien viser hvordan Donalds sjalusi og mindreverdighetsfølelse overfor den bortskjemte, lykkelige slektningen ble et tilbakevendende trekk ved karakteren.

Don Rosa og den moderne Donald

Amerikanske Don Rosa, født i Louisville, Kentucky, videreførte Barks' univers fra slutten av 1980-tallet, ifølge Lambiek Comiclopedia. I «The Money Pit» fra 1990 – den eneste historien Rosa skrev direkte for Disney Comics – graver Donald etter sjeldne mynter i Skrues pengebinge, med katastrofale følger. Rosas hovedverk er likevel den tolv-delte «The Life and Times of Scrooge McDuck», som vant Eisner-prisen for beste føljetongfortelling i 1995 og gir Skrue – og dermed hele Andeby-universet – en sammenhengende bakhistorie. Se en fullstendig gjennomgang av historiene for flere detaljer.

I 2017 fikk TV-serien DuckTales en nyinnspilling som gikk på Disney XD fra 12. august 2017 til 15. mars 2021. Der originalserien fra 1987 holdt Donald i bakgrunnen, ga reboot-versjonen ham en langt mer sentral rolle i familien, sammen med søsteren Della Duck, ifølge Wikipedias gjennomgang av serien.

Donald Duck i Norge

Det norske magasinet Donald Duck & Co har blitt utgitt siden desember 1948, og var landets mest populære tegneseriemagasin i flere tiår før opplaget falt kraftig fra 1980-tallet, ifølge Store norske leksikon. Gjennom disse utgivelsene har generasjoner av norske lesere fulgt den samme karakterutviklingen: fra Barks' gullalder til Rosas epos og videre til dagens TV- og strømmeversjoner av figuren.

En antihelt som fortsatt utvikler seg

Fra den bråsinte birollefiguren i 1934, via Barks' historier om tap, stolthet og håp, til Rosas sammenhengende univers og en TV-versjon med langt større spillerom for karakteren: Donald har beveget seg fra ren komikk til en figur med gjenkjennelige, voksne tema som økonomisk usikkerhet og familieforhold. Det er denne utviklingen, mer enn en enkelt beste historie, som forklarer hvorfor figuren fortsatt er relevant nesten hundre år etter debuten.