Tintin, Asterix og fransk-belgisk tegneseriekunst

Tegneserier som kunstform, ikke underholdning

I Belgia og Frankrike heter tegneserier 'bandes dessinées'—bokstavelig 'tegnede striper.' Fordi ordet selv erkjenner at dette er kunst, behandles de som kunstart. Det er fundamental kulturell forskjell mellom hvordan Europa og Amerika har forstått tegneserier.

Mens amerikanske tegneserier lenge ble sett som underholdning for barn, ble europeiske sett som kunstart med intellektuell merit. Tintin—opprettet av belgieren Hergé i 1929—satte standarden for hva tegneserier kunne være.

I dag, nesten 100 år senere, er Tintin og Asterix fortsatt sjøl for millioner verden over. Det er verdt å forstå hvorfor disse seriene betyr så mye.

Tintin: Eventyreren og journalisten

Tintin er formelt ung journalist og privatdetektiv som med hund Snøhvit reiser verden over for å løse mysterier. I praksis er Tintin bilde av moderne heltemytologi—den moralske, intelligente mannen som møter verden og finner både farlige og vakre opplevelser.

Hva gjorde Tintin revolusjonært var Herygés tegning og layout. Han brukte linjemetode kalt 'ligne claire'—klare, rene linjer som gjør historierne lett å lese, men ikke naive. Hans layout av paneler var meticuløs, noe som påvirket pacing.

Tintin-historierne spenner fra koloniale narrativer til kriminalgåter. Over 14 hovedalbum utvikler verden seg, karakterer endres, og man ser Hergé's kunstnerskap maturere fra ungdomsfølelse til klassisk dybde.

Asterix: Humor, historie og gallic motstand

Asterix, opprettet av Uderzo og Goscinny i 1959, er Tintins motsats. Mens Tintin er seriøs, er Asterix komisk og absurd. Asterix og hans galliske landsby kjemper for uavhengighet fra Roma ved hjelp av magisk trank som gir overstor styrke.

Humor på alle nivåer—barn har slapstick, voksne har ordspill og ordkludetanspillinger til fransk politikk. Underliggende satire om hvor patetisk det er å motsette seg forandring resonerer spesielt med fransk kultur.

Asterix-serien er bemerkelsesverdig fordi den ekspanderte verden sin over mange bøker, med karakterer som Obelix, Getafix, Vitalstatistix og en hel cast av sekundære som blir elsket.

Arven: Hvordan de endret tegneserier

Både Tintin og Asterix beviste at tegneserier kunne være kunstnerisk sofistikert og kommersielt suksessfulle. De viste at man kunne fortelle komplekse historier med dype karakterer og evolverte narrativer.

De påvirket hele genren. Uten Tintin ville vi ikke ha belgiske klasikere som Blake and Mortimer. Uten Asterix ville fransk satirisk tradisjon ikke vrt så sterk. Uten disse ville tegneserier ikke vrt oppgradert til kunstart-status i Europa.

I dag når man snakker om 'store tegneserier' er Tintin og Asterix alltid der. De er adaptert til film, musikaler, alt mulig. De henvises til i popkultur. De er del av europeisk identitet.

Tall og trender

Tintin og Asterix fortsatt selger massive antall bøker i nye og nostalgia-utgaver.

Forfatteres syn på sitt arbeid

Tegneserier ble laget med kjærlighet, ikke fordi vi trodde det ville bli stort. Vi ville fortelle gode historier kunstnerisk. At verden elskede det var beste belønning.

"En god tegneserie skal kunne leses av både 6-åring og 60-åring, men på helt ulike nivåer. Begge skal få noe meningsfull."

En levende tradisjon

Tintin og Asterix er ikke fossile—de lever og påvirker tegneseriekunst fortsatt. Nye utgaver publiseres, nye generasjoner oppdager dem, og de er standarden som måler andre tegneserier mot.

Det som gjør disse seriene tidløse er at de handler om universelle temaer: Tintin handler om eventyrlysten og moralitet, Asterix handler om å bevare det elsket når forandring kommer. Disse temaia blir aldri utdaterte.

Hvis du aldri har lest Tintin eller Asterix, gjør det snart. Og hvis du leste som barn, les igjen som voksen. Du vil oppdage lag du misset første gang.