Utforsk klassikerne Tintin og Asterix og lær hvorfor den fransk-belgiske tegneserie-skolen er verdenskjent for sitt kunstneriske uttrykk.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
Europas tegneseriemonumenter
Den fransk-belgiske tegneserietradisjonen har sitt utspring i Belgia, der Hergé i 1929 skapte Tintin som en tegneserie i magasinet Le Petit Vingtième. Hergés presise strek, med klare konturer og lite skyggelegging, la grunnlaget for det som senere ble kalt «klar linje» (ligne claire) — en stil som skulle prege generasjoner av tegnere i Belgia og Frankrike.
Belgia og Frankrike har en tegneserietradisjon som strekker seg tilbake til mellomkrigstiden, da aviser og ukeblader ga tegnere fast spalteplass for lengre fortellinger. Fra disse tidlige seriene vokste noen av verdens mest kjente tegneseriehelter fram — figurer som fortsatt leses av nye generasjoner og som har inspirert tegnere langt utenfor Europa.
Tintin og Hergés geni
Hergé, kunstnernavnet til belgieren Georges Remi, skapte Tintin i 1929 som en tegneserie i magasinet Le Petit Vingtième. Tintin er en ung reporter som reiser jorden rundt sammen med hunden Terry, gjennom eventyr som tar dem fra Sovjetunionen til Peru og helt til månen. Hergé var kjent for grundig research, noe som ga tegningene et detaljnivå langt utover datidens tegneserier.
Tintin-serien består av 23 album utgitt mellom 1929 og 1976 og er oversatt til over 70 språk, ifølge Store norske leksikon. Serien har solgt over 200 millioner eksemplarer, ifølge snl.no. Tintin kom første gang på norsk i 1953, da VG serialiserte tegneserien under tittelen «Peik», der hunden hans het Terry, ifølge Store norske leksikon.
Asterix og fransk gallisk humor
Asterix ble skapt av tegner Albert Uderzo og forfatter René Goscinny, og hadde sin første utgivelse i magasinet Pilote 29. oktober 1959, ifølge Store norske leksikon. Serien følger Asterix og hans venn Obelix i en liten gallisk landsby som holder stand mot romerne ved hjelp av en trylledrikk som gir overmenneskelig styrke. Humoren fungerer på flere nivåer — barn følger eventyrene og kampen mot romerne, mens voksne finner språklek, historiske referanser og samfunnssatire.
Goscinny (1926–1977) og Uderzo (1927–2020) møttes i 1951 og samarbeidet om Asterix fra debuten i 1959 til Goscinnys død i 1977, ifølge snl.no om Goscinny og snl.no om Uderzo. Uderzo fortsatte deretter serien alene i flere tiår. Albumene har solgt anslagsvis 400 millioner eksemplarer og er oversatt til 124 språk og dialekter, noe som gjør Asterix til en av tidenes mest utbredte tegneserier, ifølge Store norske leksikon.
Andre klassikere fra skolen
Utenom Tintin og Asterix finnes det flere klassikere fra den fransk-belgiske tradisjonen. Spirou og Fantasio ble skapt av Rob-Vel i 1938 for lanseringen av magasinet Spirou, og ble videreutviklet av André Franquin fra 1948 til 1968 — perioden som regnes som seriens store gjennombrudd. Hovedpersonen gikk fra å være hotellpikkolo til å bli en eventyrlysten reporter, og Franquins tegnestil er fortsatt en referanse i sjangeren. «Les Tuniques Bleues» (de blå soldatene) ble skapt av tegner Louis Salvérius og manusforfatter Raoul Cauvin, med det første albumet utgitt i 1970. Etter Salvérius' død tok Willy Lambil over tegningen, og duoen Lambil og Cauvin har siden fulgt to soldater gjennom den amerikanske borgerkrigen med en blanding av humor og krigens alvor.
Corto Maltese, skapt av den italienske tegneren Hugo Pratt (1927–1995), fulgte en sjømann og eventyrer på reiser rundt i verden i tiårene rundt første verdenskrig. Serien gikk fra 1967 til 1989, ifølge Store norske leksikon, og en statue av figuren står i dag utenfor tegneseriemuseet i Angoulême, hjemby for Europas største tegneseriefestival. «Rahan», skrevet av Roger Lecureux og tegnet av André Chéret, kom første gang i magasinet Pif gadget i mars 1969, og følger en steinaldermann på vandring gjennom en verden i endring.
Tall og trender
Tintin-serien består av 23 album utgitt mellom 1929 og 1976, er oversatt til over 70 språk og har solgt over 200 millioner eksemplarer, ifølge Store norske leksikon. Asterix er enda mer utbredt: albumene er oversatt til 124 språk og dialekter og har solgt anslagsvis 400 millioner eksemplarer verden over, ifølge snl.no. Begge seriene gis fortsatt ut i nye album den dag i dag.
En arv som fortsetter
Hergés strek fikk senere betegnelsen «klar linje» (ligne claire) — et begrep den nederlandske tegneren Joost Swarte laget i 1977 for å beskrive stilens klare streker og nedtonede skyggelegging, ifølge engelsk Wikipedia. Stilen er fortsatt en referanse for tegnere i den fransk-belgiske tradisjonen. Flere av seriene som er nevnt over lever videre i nye utgaver: Corto Maltese fikk sin fullstendige norske oversettelse først i 2019, gjennom forlaget Minuskel, tretti år etter at serien ble avsluttet, ifølge Store norske leksikon. Tegneserier fra denne tradisjonen regnes i dag som en anerkjent kunstform, ikke bare underholdning for barn.
Emner
