Tintin, Asterix og tre andre klassikere: fem tegneserier fra Frankrike og Belgia enhver leser bør oppdage.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
Hvor tegneserien ble født
Fransk-belgisk tegneserie — eller «franco-belge» som den ofte kalles blant entusiaster — er en egen tradisjon i tegneseriehistorien. Kombinasjonen av kunstnerisk tegning, gjennomarbeidet plotting og litterær ambisjon har gjort mange av seriene til klassikere som leses av både barn og voksne.
Fra Hergés Tintin til Uderzo og Goscinnys Asterix skapte disse tegnerne en fortellerstil som engasjerte ikke bare barn, men også voksne lesere som lette etter historier de ikke fant i tradisjonelle romaner. Teknisk presisjon møter eventyrlig fantasi.
Disse seriene var med på å definere hvordan europeiske tegneserier ser ut og leses — en standard som fortsatt holder stand.
Fra Tintin til Spirou
1. Tintin-serien av Hergé (belgisk, 1929–1976): Dette er den mest kjente av de fransk-belgiske klassikerne. En ung reporter og hunden hans Terry drar på ekspedisjoner verden rundt. Hergés detaljerte tegnestil og eventyrlige historier er en viktig grunn til at serien fortsatt leses generasjon etter generasjon.
2. Asterix-serien av Albert Uderzo og René Goscinny (fransk, siden 1959): En liten gallisk kriger og landsbyen hans holder stand mot romerske erobrere med hjelp av en trylledrikk som gir overmenneskelig styrke. Humoren har flere lag — barnlig ordlek og satire som voksne setter pris på. Serien er oversatt til 124 språk og dialekter og har solgt rundt 400 millioner album totalt, ifølge Store norske leksikon.
3. Spirou og Fantasio, skapt av Rob-Vel i 1938 og videreutviklet av André Franquin fra 1948 til 1968 (belgisk): En ung journalist og kompanjongen hans Fantasio havner i surrealistiske eventyr sammen med kjæledyret Spip, et ekorn, og det oppdiktede dyret Marsupilami, ifølge Dupuis. Tegningen regnes blant de mest kunstnerisk elegante i sjangeren.
De to øvrige klassikerne
4. Blake og Mortimer av Edgar P. Jacobs (belgisk, 1946–1987): To britiske etterforskere i krimhistorier som blander realistisk detektivarbeid med fantastisk vitenskap. Atmosfæren er noirsk og spenningsfylt, og tegningen er fotografisk presis.
5. Largo Winch, skrevet av Jean Van Hamme og tegnet av Philippe Francq (belgisk, siden 1990): En yngre klassiker om en forretningsarving som overtar et milliardforetak. Moderne, politisk intrigant og med et voksent blikk på makt og etikk.
De fem viser bredden i fransk-belgisk tegneserietradisjon — fra Tintins eventyr, via Asterix' humor og Spirous surrealisme, til Blake og Mortimers noir og Largo Winchs moderne thriller.
Tall og trender
Tintin ble utgitt i 23 album mellom 1929 og 1976 og er oversatt til over 70 språk, ifølge Store norske leksikon. Fransk-belgisk tegneserie er dermed langt fra en dødende kunstform.
Hvorfor de fortsatt betyr noe
Disse seriene skapte en standard for visuell fortelling som har påvirket alt fra film til animasjon til moderne tegneserier. Detaljeringen av verden — der hver bakgrunn er tegnet med et øye for atmosfære — har inspirert senere generasjoner tegnere.
De viser også at tegneserier kan være litteratur av høy kvalitet — med kompleks plotting, karakterutvikling og tematisk dybde.
For barn er de fortsatt gode introduksjoner til lesing og fantasi, og flere av albumene leses fortsatt av nye generasjoner tiår etter at de først ble utgitt.
Klassikerne i moderne tid
Tintin ble filmatisert av Steven Spielberg i 2011, med «The Adventures of Tintin». Asterix har fått flere filmatiseringer opp gjennom årene. Men de originale tegneseriealbumene er fortsatt der mye av det visuelle håndverket ligger — i samspillet mellom tegning og tekst.
Nye tegnere og forfattere arbeider fortsatt i disse tradisjonene, og fransk-belgisk stil påvirker tegneserier verden over den dag i dag.
For lesere som bare har sett filmene: de originale tegneseriealbumene er fortsatt tilgjengelige, med mange timer med lesing å oppdage.
Emner
