De best skildrede trolldommer og hekseri i nordisk kultur

Magi fra gudene til folket

I nordisk mytologi skiltes det mellom to typer magi: «seidr» (seier), som praktiserte av menn og knytet til professer og visdom, og «seid», som ble forbundet med kvinner og ansett som mindre respektabel – eller til og med skamfull. Seidr-kvinnene var ofte visiorliker eller propetisser som hadde evner til å se inn i framtiden eller påvirke hendelser. Skjøldum i Völva-diktene i Edda var kanskje verdens eldste skrevne referanser til kvinnelig trolldom som både fryktinngir og forunderlig.

Når man lester nordiske sagaer, trer trolldom fram som kraftfull, men også farlig og upredikabel. I Völuspá fremkaller trollkvinnen hendelser som Ragnarok gjennom sine trolldomsramser. I Hrómundar saga Greipssons finnes troll-kvinner som både kan hjelpe og hindre helten. Dette sammenblandet respekt og frykt karakteriserer holdningen til trolldom i nordisk kultur.

Trolldom i de poetiske kilder

Völva-passasjene i Völuspá er kanskje den mest berømte skildringen av nordisk trolldom. Her sitter völven (trollkvinnen) på sin høysted (volva-stab) og blikker ut gjennom verden, se både fortid og framtid. Hun kan påvirke skjebner og kaller fram visioner som hele verden må høre. I Hávamál er det beskrivelser av 18 ulike trolldomskunster: alt fra å bota sår, kontrollere vind og vær, til å oppvekkelse fra døde.

Når man leser disse versene, ser man at trolldom ikke var «det onde» i kristen forstand – det var en kraft, kanskje naturkraft, som kunne brukes av den som hadde kunnskapen og makten. En trolldomskunnig mann kunne bli en mann av innflytelse og respekt. Kvinner som praktiserte trolldom hadde mer ambivalent status – både fryktet og søkt opp.

Trolldom i folkeeventyrene

Et av de viktigste nordiske folkeeventyrene er «Herr Peter Kåk og Presten» (samlet av Asbjørnsen og Moe), der trolking brukes både for ondskap og for å løse mysterier. Troll-hesen kan skifte form, lese tanker, og påvirke mennesker til å gjøre ting de ikke vil. Hun oppstår i mørket og må vike når lyset kommer – en arketyp som ser hundrevis av år bakover i tid.

I «Sølv-Karin og Gull-Karin» møter vi to hustruer – den ene trolldomskunnig og ondskapsfullt, den annen snill men fattig. Trolldommen i disseEventyrene tjener ofte en moralsk funksjon – trolldommen straffes, eller den som bruker den på urettferdig vis blir selv drept av sin egen magi. Disse historiene ble fortalt for å lære barn grensene – og for å gi håp for at ondskap ikke alltid vinner.

Tall og trender

Hekseforfølgelser spredte seg fra Tyskland til Skandinavia i løpet av 1600-tallet. Norge var spesielt rammet – kanskje fordi klimaet var hardt, og mennesker søkte forklaringer på ulykkene.

Hva nordmennene trodde trolldom kunne gjøre

Et praktisk eksempel: hvis en kyr ikke gav melk, trodde man at en trolldomskunnig person kunne ha «bort» melken – ved å tale trolldomsramser eller ved å gjemme en troll-dukke under gården. For å «hente» melken tilbake, måtte man motsatt bruke trolldom eller søke hjelp fra en man som kunne trolldom (kanskje samme person som var mistenkt!). Dette skapte en avhengighetskjede – folk søkte opp trolldomskunnige mennesker når noe gjikk galt, og hvis man enngang hadde visst at denne personen brukte «magi», kunne man senere bli anklaget som heks.

"Trolldom var både rituell, psykologi og realitet. Folk trodde på det, og det påvirket hvordan de handlet og hvordan de tolket verden. At vi i dag vet at det var illusjoner, endrer ikke det faktum at det var ekstremt virkeligt for mennesker som opplevde det."

Når trolldom ble dødssynd

Med kristendommens inntrengning, og spesielt med reformasjonen, endret oppfattingen av trolldom seg dramatisk. Det som en gang var magi eller kraft, ble definert som pakt med djevelen. Trolldomskunnige mennesker – ofte de samme som var respektert tidligere – ble nå demonisert. I hekseforfølgelsene fra 1600-tallet ble mennesker henrettet for noe som ikke ville vært en forbrytelse 200 år tidligere.

Det som gjør nordisk trolldom-tradisjon interessant i dag er at den var ikke bare «det onde» – den hadde både makt, visdom og (for noen) nytteverdi. Når vi leser Edda og folkeeventyrene i dag, møter vi en kultur som forsto magi som del av verden, og som brukte den som både redskap og forklaring. Det gir oss innsikt i hvordan mennesker tydelig verden før vitenskap og opplysningstiden transformerte våre forklaringer.