Tvangsinnleggelse: rettigheter og prosess

Vilkår for tvangsinnleggelse

Tvangsinnleggelse i psykiatri er regulert av psykisk helsevernloven § 3-3. Tre hovedvilkår må være oppfylt: (1) personen har en alvorlig sinnslidelse, (2) frivillig psykisk helsevern har blitt forsøkt eller er åpenbart nytteløst, og (3) tvang er nødvendig enten for behandlingens skyld (behandlingskriteriet) eller fordi personen utgjør en nær og alvorlig fare for eget eller andres liv og helse (farekriteriet).

I tillegg må den totale vurderingen tilsi at tvang er den klart beste løsningen — såkalt helhetsvurdering. Norge har i internasjonale sammenligninger hatt relativt hyppig bruk av tvang, og det er politisk vilje til å redusere dette.

Hvem kan beslutte tvangsinnleggelse?

Prosessen starter vanligvis med at lege (fastlege, legevaktslege eller kommunelege) undersøker personen og eventuelt rekvirerer transport til psykiatrisk akuttmottak. En slik legeundersøkelse er som regel påkrevd.

Det er det ansvarlige helsepersonellet ved institusjonen (vanligvis psykiater) som fatter det formelle vedtaket om tvungent psykisk helsevern. Vedtaket kan fattes for inntil tre uker, og deretter må det fattes nytt vedtak med ny vurdering.

I akutte situasjoner — umiddelbar fare — kan politiet bringe en person til legeundersøkelse etter anmodning fra lege eller på eget initiativ (politiloven § 12).

Klagerett — kontrollkommisjonen

Kontrollkommisjonen er et uavhengig organ ved alle psykiatriske institusjoner. Kommisjonen fører automatisk kontroll med tvangsvedtak og kan oppheve vedtaket dersom vilkårene ikke er oppfylt.

Du kan klage til kontrollkommisjonen når som helst under innleggelsen. Du har rett til å la deg bistå av advokat under klagebehandlingen — advokathjelpen er gratis. Klagen avgjøres raskt, vanligvis innen to til sju dager.

Dersom kontrollkommisjonen opprettholder vedtaket, kan du bringe saken inn for tingretten.

Rettigheter under tvangsinnleggelse

Du har rett til informasjon om diagnose og behandling, rett til å nekte medikamentell behandling i noen tilfeller, rett til journalinnsyn og rett til å kontakte advokat og pårørende. Institusjonen kan i noen situasjoner begrense besøk og kommunikasjon, men dette krever særskilt vedtak.

Du har rett til en individuell behandlingsplan. Du skal behandles med respekt for din integritet og verdighet. Bruken av tvangsmidler (beltelegging, skjerming m.m.) er strengt regulert og skal dokumenteres.

Institusjonen skal fortløpende vurdere om vilkårene for tvang fortsatt er til stede. Frivillig innleggelse skal tilbys så snart det er forsvarlig.

Frivillig innleggelse vs. tvang

Frivillig innleggelse skjer etter søknad og vurdering. Du kan be om innleggelse via fastlegen, DPS eller psykiatrisk akuttmottak. Frivillig innleggelse innebærer at du kan forlate institusjonen — du er ikke under tvang.

Frivillig innleggelse er alltid å foretrekke, og helsetjenesten skal forsøke dette før tvang. For pårørende: dersom du er bekymret for en person, kontakt fastlegen, legevakten eller den kommunale psykiatritjenesten. De kan vurdere situasjonen og iverksette riktige tiltak.

Hjelpetelefon for pårørende og de berørte: Mental Helse 116 123 (døgnåpen).