Uføretrygd: vilkår og søknadsprosess

Hva er uføretrygd?

Uføretrygd er en ytelse fra NAV som sikrer inntekt til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen sin varig nedsatt. Trygden skal kompensere for inntektstapet som oppstår når du ikke lenger kan jobbe i det omfanget du ellers ville ha gjort.

Uføretrygd er ikke en midlertidig stønad, men en ytelse beregnet på å vare. Den skiller seg fra arbeidsavklaringspenger (AAP), som er ment for perioden mens du avklarer arbeidsevnen din. Uføretrygd innvilges normalt ikke før AAP og andre tiltak er prøvd ut.

Vilkårene for å få uføretrygd

For å innvilges uføretrygd må du oppfylle en rekke vilkår. Det viktigste er at din inntektsevne er varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte. "Varig" betyr at nedsettelsen ikke forventes å bedre seg vesentlig over tid.

Du må ha vært medlem av norsk trygd i minst tre år umiddelbart før du søker (karensperiode). Dersom du har bodd eller arbeidet i et annet EØS-land, kan trygdeperioder derfra telle med.

Du må ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre arbeidsevnen din. NAV forventer at alle rimelige muligheter er utprøvd før uføretrygd innvilges. Det betyr typisk at du har vært gjennom en periode med AAP, rehabilitering og/eller arbeidsforsøk.

Du må være under 67 år. Fyller du 67 år, går du over til alderspensjon. Det finnes mulighet for å kombinere uføretrygd med gradert alderspensjon i overgangen.

AAP kommer som regel først

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er NAVs viktigste virkemiddel for å avklare om du kan komme tilbake i arbeid. I praksis forventer NAV at du har forsøkt AAP og relevante tiltak før du søker om uføretrygd.

Dersom du er i en AAP-periode og det er klart at du ikke vil komme tilbake i arbeid, kan du søke om uføretrygd mens du fremdeles mottar AAP. Overgangen kan da skje uten opphold i utbetalingene.

Unntaksvis kan uføretrygd innvilges uten forutgående AAP-periode, for eksempel ved åpenbare og alvorlige progressive sykdommer der det er unødvendig å gå gjennom rehabilitering og arbeidsutprøving.

Dokumentasjon du trenger

En grundig søknad øker sannsynligheten for å få innvilget uføretrygd første gang. Du bør sende med legeerklæring fra fastlegen som beskriver diagnose, funksjonsnedsettelse og prognose. Spesialistuttalelser fra sykehus eller poliklinikk veier tungt i NAVs vurdering.

Samle alle relevante journalnoter, epikriser fra sykehusopphold, utredningsrapporter og uttalelser fra behandlere. Jo mer dokumentert sykdomsforløpet er, jo bedre grunnlag har NAV for å vurdere søknaden din.

Dersom du har vært gjennom arbeidsutprøving eller tilretteleggingsforsøk, er dokumentasjon av disse forsøkene og resultatene viktig. En attest fra arbeidsgiver om at tilrettelegging er forsøkt, men uten tilfredsstillende effekt, er relevant.

NAV kan innhente informasjon fra andre etater og behandlere dersom du samtykker, men du er selv ansvarlig for å sørge for at søknaden er så fullstendig som mulig.

Søknadsprosessen steg for steg

Søknaden sendes digitalt via nav.no under "Uføretrygd". Du logger inn med BankID og fyller ut et elektronisk skjema. Skjemaet ber om opplysninger om sykdomshistorikk, yrkeserfaring, inntekt og forsøkte tiltak.

Etter innsendt søknad vil NAV gå gjennom dokumentasjonen og eventuelt be om tilleggsopplysninger. I noen saker innkaller NAV til et møte for å avklare situasjonen din. Saksbehandlingstiden er typisk tre til seks måneder, men kan variere.

Dersom NAV trenger medisinsk vurdering fra en rådgivende overlege, vil dette skje internt. Du har rett til å se alle vurderinger som legges til grunn for vedtaket.

Du vil motta et skriftlig vedtak med begrunnelse. Innvilges søknaden, angir vedtaket uføregraden og datoen trygden begynner å løpe. Avslås søknaden, angir vedtaket begrunnelsen og klageadgangen.

Slik beregnes uføretrygden

Uføretrygden beregnes som 66 prosent av pensjonsgivende inntekt de beste tre av de fem siste inntektsårene før uførheten inntraff. Inntektsgrunnlaget er begrenset oppad til seks ganger grunnbeløpet (6G), som i 2025 er ca. 744 168 kroner.

Har du en uføregrad under 100 prosent (gradert uføretrygd), reduseres trygden forholdsmessig. Du kan jobbe noe ved siden av uføretrygden — det finnes en inntektsgrense du kan tjene uten at trygden reduseres. I 2025 er denne grensen ca. 0,4G (ca. 49 611 kroner per år).

Uføretrygd er skattepliktig inntekt. Du betaler trygdeavgift og inntektsskatt av uføretrygden, men satsen er lavere enn for lønnsinntekt. Skattekortet justeres automatisk av Skatteetaten basert på utbetalt trygd.

Hva gjør du ved avslag?

Dersom du får avslag på søknaden om uføretrygd, har du rett til å klage. Klagen må sendes til NAV innen seks uker fra du mottok vedtaket. Klagen skal angi hva du er uenig i og hvorfor, gjerne med ny eller supplerende dokumentasjon.

NAV vurderer klagen internt. Dersom NAV opprettholder avslaget, sendes saken videre til NAV Klageinstans, som er en uavhengig enhet. Du kan også be om innsyn i alle dokumenter i saken din.

Dersom klageinstansen opprettholder avslaget, kan du bringe saken inn for Trygderetten, som er en uavhengig domstollignende instans. En advokat eller en organisasjon som hjelper trygdede (for eksempel Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) kan bistå deg i prosessen.

Mange uføretrygdsøknader avslås første gang og innvilges etter klage. Gi ikke opp dersom du mener du oppfyller vilkårene — skaff deg god dokumentasjon og vurder å bruke en advokat med erfaring fra trygdesaker.

Uføretrygd og arbeid

Du kan jobbe litt ved siden av uføretrygden uten at trygden reduseres, så lenge inntekten holder seg under inntektsgrensen. Tjener du mer, reduseres uføretrygden forholdsmessig. Dette er bevisst for å oppmuntre til å beholde tilknytning til arbeidslivet.

Dersom du ønsker å forsøke å jobbe mer, finnes det tiltak som "hvilende uføretrygd" — du kan prøve deg i arbeid i en periode uten å miste retten til uføretrygden dersom det ikke fungerer. Kontakt NAV for å avklare mulighetene.

Uføretrygd gir opptjening til alderspensjon. For perioder med uføretrygd beregnes pensjonsopptjening som om du hadde en inntekt på 18,1 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt, men begrenset til 7,1G.