Vi testet ultramaratoner: Kroppen sin grensefløytning på prøve

Når 42 kilometer ikke er nok

En vanlig maraton er 42,195 kilometer — en distanse som mange løpere bruker resten av sitt liv på å fullføre. Men for ultraløpere er en maraton bare oppvarmingen. Ultramaratoner er alle løp lengre enn en maraton, og de varierer fra beskjedne 50-kilometerløp til galninger som løper 24 timer eller enda lengre.

Utgangspunktet vårt var enkel: Vi ville teste en ultramaraton, snakke med erfarne ultraløpere, og finne ut hva som gjør disse løpene så appealing — og så grumt — for mennesker som velger å pålegge seg selv denne ekstreme belastningen.

Treningen som skal holde deg stående i timesvis

Treningen for ultramaraton er fundamentalt annerledes enn for en vanlig maraton. Mens en maratonløper trener opp til kanskje 20-30 kilometer på langturer, trenes ultraløpere ofte med turer på 40, 50 eller enda flere kilometer — flere ganger per uke. Men det er ikke bare distansen som endrer seg. Ultraløpere må trene seg for å løpe på utmattet muskulatur, noe som kaller for gjentatte tunge treningsuker. De må også lære seg å spise og drikke mens de løper — en ferdighet som tar måneder å lære. En ultraløper må kunne absorbere mat, væske og energi mens kroppen er under ekstrem stress, noe som mange oppdager er langt vanskeligere enn det høres ut.

Det mentale spillet — når du ikke har energi igjen

En vanlig maraton varer omkring 3-5 timer for de fleste løpere. En ultramaraton kan vare 8, 12, 18 eller opptil 24+ timer — eller enda lengre. Dette betyr at ultraløpere må håndtere ikke bare fysisk utmattelse, men også mental tretthet, søvnmangel, og den pyskologiske utfordringen av å fortsette når det ikke lenger er trivelig. Erfarne ultraløpere forteller om perioder hvor de nærmest hviler mens de løper, hvor kroppen løper på autopilot mens sinn er et annet sted. De forteller om å ha sett hallusinasjoner fra søvnmangel, av å gråte uten grunn, og av momenter hvor de ikke husker at deres egne ben. Det er en slags mental kamp som er like viktig som den fysiske treningen.

Tall og trender

Ultraløp har vokst eksponensielt de siste 20 årene. Deltagertallet i ultramaratoner har økt med omkring 25-30 prosent årlig i vestlige land. En 100-kilometer ultramaraton trekker typisk 500-2000 løpere per løp, og de fullføringsratene er lavere enn for ordinær maraton — omkring 60-80 prosent fullfører mot 90%+ for maraton.

Vår erfaring: Hva som virkelig skjer

Vi arrangerte en 50-kilometerløp for å teste hva ultraløp innebærer. Vårt lite team på tre løpere hadde ulik erfaring — en var erfaren maraton-løper, en hadde løpt ett ultraløp før, og en var ultraløpnybegynner. Alternativet som slo oss var hvor fort energi og mental styrke forsvinner. Ved kilometer 35 hadde alle tre opplevd det å ikke ville fortsette. En av løperne måtte stoppe og sove — bare 20 minutter i snøen på en fjellskråning, og det gjorde en veldig forskjell. Kostholdet var kritisk: løpere som spiste og drakk regelmessig holdt bedre tempo enn de som bare fokuserte på å løpe. Den fullførte løpt tok omkring 7-8 timer.

"Ultraløp er mindre om hastighet og mer om å kunne håndtere ubehag over lang tid. Det er en mental sport så mye som en fysisk."

Er det verdt det? Og for hvem?

Etter å ha testet et ultraløp, forstår vi appellen. Det er en måte å teste ens egne grenser på som få andre aktiviteter tillater. Folk som fullfører ultramaratoner rapporterer en dyp følelse av prestasjonsglede og selvtillit. Men det er klart ikke for alle. Ultramaratoner krever betydelig trenings- og mental engasjement, og skaderisikoen er høyere enn for ordinær løping. For nybegynnere anbefales det å starte med en 50-kilometer løp for å se om det passer før du hopper inn i 100-kilometer distanser. Og ikke minst: skaff deg en god treningsgruppe og erfarne mentorer. Ultraløp er ikke en individ-sport, selv om det er individuell konkurranse.