Underverdenen i ulike mytologier — fra Hades til Yggdrasil

Hva er underverdenen?

Nesten alle verden kulturer har en underverdensalogi — en forestilling om hva som finnes under oss. Det er ikke bare fordi vi ønsker å forstå døden, men fordi disse verdener fungerer som symboler for det ubevisste, forbudte og transformative. Fra Hades sine mørke grotter til Yggdrasils røtter, fra Duat sin nekropol til Patala som ligger under jorden, forteller disse historiene oss noe fundamentalt om menneskenatur.

Underverdenen er paradoksalt nok ofte framstilt som både skummelt og fascinerende. Det er stedet hvor regler er anderledes, hvor døde møtes, og hvor helter gjør sine viktigste prøvelser. I litteratur, kunst og film fortsetter disse mytologiene å påvirke oss — vi er fortsatt fascinert av det som ligger under overflaten.

Tall og trender

Underverdenser finnes i nesten alle religioner og mytologier. De kartlegges, beskrives og reanalyseres stadig gjennom moderne filosofi og populærkultur.

Gresk underverdenen — Hades og riket under

I gresk mytologi er Hades både guden og området han styre — et demokratisk rike hvor både gode og onde mennesker dømmes etter livet. Greske filosofer beskrev Tartaros (torturstedet), Elysium (lykkestedet) og Asphodel-eng (for vanlige folk). Det var ikke et monotont sted, men et spektrum av erfaringer basert på det mennesket gjorde i livet.

De most kjente historiene er Odysseus' nedstigningen, Persephones kidnapping av Hades, og Herakles' tjuende oppgave. Hver historie forteller noe om hvordan man håndterer tap, makt og forhandling.

"Hades er ikke en fiende, men en nødvendig kraft som holder kosmos i balanse."

Nordisk mytologi — flere underverdener, flere skjebner

Det nordiske verden er mer komplisert. Muspelheim (eldverden), Niflheim (isverden) og spesielt Helheim (govinnens rike) utgjør ulike dimensjoner av døderkenes område. Helheim styres av Hel, en gudinne som er halvt vakker og halvt forråtnet. Det er ikke bare dårlige mennesker som går til Helheim — det er alle som ikke dør en glorios høvding-død (som garanterer plassen i Valhall).

Ragnarök, den nordiske apocalypsen, involverer både Muspelheim og Niflheim som sentrale aktører i verdens slutt. Disse underverdeners eksistens former hele nordens forståelse av skjebne og virkelighet.

Egyptisk, hinduistisk og asiatisk tradisjon

Egypterne forestilte seg Duat, en velutstyr underverdenen med innsjøer, tempel og rettsaler. Der møtte hver sjel Anubis og 42 dommere som veide hjertet mot struts-fjær for å avgjøre skjebnen. Hinduismen har Patala, en underverdenen med 28 lager, hver befolket av slanger, dypets kreaturer og tidligere mennesker som gjenfödtes.

Sør- og Østasiatisk tradisjon — fra Taoisme til Buddhism — har under-områder som ikke er rent helvete, men fragmenter av kosmos hvor sjeler gjennomgår transformasjon. Disse er mindre punitive, mer refleksive. De handler om evolusjon, ikke dom.

Hvorfor underverdenen fortsatt fascinerer

Moderne forfattere som Dante, Milton og J.K. Rowling har bygd sine eget underverdener basert på disse arketyper. Hvorfor? Fordi underverdenen fungerer som metafor for det indre mennesket — dets frykt, begjæring, skjulte motivasjon og potensial for vekst. I psykoanalyse kaller vi det det ubevisste.

Fra videospill til fantasy-serier, fortsetter underverdenen å være sentral i fortellinger om heroisme og selvforståelse. Den vil aldri miste sin makt — så lenge mennesker undrer seg over hva som skjer etter døden, og hva som ligger under det vi ser, vil underverdenen være der.