Underverdenen: Hvor døde og djevel møtes i mytene

Under vår verden

Den menneskelige fantasien er besatt av hva som ligger under.

Under jorden, under havet, under dagen – alle steder hvor lyset ikke når, finnes det en verden som både fryktes og fascineres.

I alle kulturer finnes en underverdenen – ikke nødvendigvis fordi de brukte samme kilde, men fordi mennesker deler samme angst og det samme mystikk.

Dette er universiell menneskelighet, fortalt gjennom mørket.

Hades: Det demokratiske døket

I gresk mytologi er Hades en plass av orden og juridisk system, ikke lidelse.

Hades selv er ikke ondskap selv – han er administratoren av døden, som følger regler.

Sjeler blir nødt til å betale Kharon tollar for å krysse elven Styx, og så blir dømt av tre dommere.

Det finnes Tartarus for de onde og Elysium for de gode – selv i døden finnes det rettferdighet, som var viktig for greske tanker.

Helheim: Kald og grusom

Nordisk underverdenen er ikke en rettssal – det er et dølekt av kaldhet og mangel.

Helheim er ledet av Hel, en halvt-kadaver-gudinne som symboliserer nedbrytelse og forfallelse.

Det som skilles nordmenn fra greker, er at Helheim ikke er retferdighet – det er konsekvensen av å dø en vanlig død.

Bare kriogere som dør i kamp går til Valhall; alle andre ender i Helheim sin kolde evighet.

Tall og trender

Underverdener er konsept som både deles og varierer.

Fra eksperten

Hva sier de som studerer denne mytologien?

"Underverdenen er ikke hvor vi er redd for at det skal skje – det er hvor vi håper det IKKE skjer. Den er et moralsk kompass."

Underverdenen i moderne kultur

Underverdenen lever videre i moderne kultur – fra Inferno til Dante, fra dante's video games til anime.

Det vi gjør er at vi remixer oude mønstre: helte som reiser til underverdenen for å redde kjære, dommere som avgjør skjebne, sjøer som deler verdener.

Dette betyr at underverdenen ikke er en religiøs sannhet – det er et litterært og imaginativt rom hvor mennesker utforsker eksistensielle spørsmål.

Vi er fremdeles grepet av det samme som mennesker var for 5000 år siden: hva ligger under, og hvem dømmer oss når vi er borte?